Dagens fire bokanmeldelser i Aftenposten

Dagens oppslag om tre av anmeldelsene i papirutgaven av Aftenposten.

Jeg er blitt anbefalt å lese flere bokanmeldelser, og å lese dem kritisk. Bakgrunnen er at jeg har tatt et lite kveldskurs om å skrive noe selv. En av anbefalingene derfra var å skrive en anmeldelse av egen bok, eller ihvertfall tenke på en anmeldelse og evt hva som kan stå på omslaget. I forlengelsen kom rådet om å lese flere bokanmeldelser, legge merke til ulike bokanmelderes stil, osv. Så idag har jeg lest alle de fire bokanmelderne i Aftenposten med ualminnelig kritisk blikk:

Erika Fatland
Reisebokforfatteren Fatland har fått forsiden av seksjon 2 og en hel dobbeltside inni til omtale av idéhistorikeren Magnus Helgeruds bok om å reise. Jeg har hørt intervju med ham på radio, og synes at jeg der fikk vite nok om boken til å tenke at den antagelig er sjarmerende, at Helgerud kan mer enn de fleste om temaet, men kanskje slår inn åpne dører om syn på masseturisme. Les anmeldelsen selv her.

Fatland bruker en tredjedel av anmeldelsen til å skrive om sine egne opplevelser, for eksempel fra Venezia. Jeg synes at hun lar seg selv komme litt i veien for Helgeruds bok, som om man må forstå at hun hadde gjort det mye bedre selv. Hun gir inntrykk av Helgeruds bok som litt «all over the place». Hun liker best anekdotene, men påpeker at de kan bli langtekkelige. Og uten at Helgerud hadde skrevet en masteroppgave om temaet først, ville det jo ikke vært grunnlag for en hel bok. Fire tips til andre gode reisebøker er bra, og jeg får lyst til å lese et par av dem.

Denne anmeldelsen understreker for meg at når avisen velger en anmelder som kan mye om temaet, risikerer man som leser av anmeldelsen å få mer om anmelderen enn om boken.

Morten Olsen Haugen
Olsen Haugen er fast anmelder av barnebøker, og ellers rådgiver for bibliotekutvikling, leksikonforfatter, med mer. I anmeldelsen av Lisa Aisatos bok «Snokeboka» synes jeg det er bra at Olsen Haugen går rett på sak, og ikke forsøker å liksom føre meg som leser inn i teksten sin. Han skriver konkret om boken, idéen den bygger på (en flue kommer seg inn i 16 leiligheter i samme blokk og ser livet til folk bak døren), illustrasjonene, osv.

Jeg synes imidlertid at Olsen Haugen sklir ut når han begynner å ha meninger om verdiene boken viser. Han mener at åtte av de 16 historiene viser skadefryd over at mennesker ikke er så bra eller flotte bak sin dør som de viser frem. Jeg er uenig med ham i at skadefryd ikke er et godt tema i en barnebok. Jeg trenger ikke hans meninger om skadefryd. Dette er et eksempel på at folk som har ethos/troverdighet på ett felt, her altså barnebøker, synes at de kan uttale seg med autoritet om noe helt annet, altså verdier i samfunnet. Ganske det samme som at jeg er kritisk til at leger som Per Fugelli vet noe mer om samfunnet fordi han er lege enn alle andre med sine bakgrunner. Leger kan mer om kroppen enn andre, men ikke bruk legeautoriteten til å få gjennomslag for politiske meninger.

Kenneth Moe
Moe anmelder Erling Kagges nye bok om å gå. Moe starter med en uinteressant historie om at han jobbet på boklageret til Kagges forrige bok, og merket at den solgte mye. Javel, lissom. Det virker også som om Moe skal være kritisk til forlagenes markedsavdeling og massesalg av lette bøker, mens han selv hopper rett på forlagets salgsinngang for aktualitet, altså at det er fint å glede seg til å gå mer nå som det blir vår.

Når man ser forbi disse små irritasjonsmomentene, så skriver Moe godt og reflektert om Kagges polfarerliv, og at Kagge virkelig har gjort det vanskelig for seg selv i sine ekspedisjoner. Så stiller han et betimelig spørsmål ved om Kagge her har gjort det motsatte ved å skrive en litt vel lett bok. Han refererer også godt til andre forfatter-vandrere. Kagge er kanskje ikke en av de store tenkerne, men kan være god underholdning og inspirasjon til å gå. Moe konkluderer: «Som nedfallsfrukt fra et levd liv er den ennå frisk.»

Sylo Taraku
Her kommer dagens beste anmeldelse, etter min vurdering. Antagelig også den beste boken av de fire. (Er det lettere å skrive anmeldelse av en god bok?) Taraku omtaler Eirik Ingebrigtsens bok om tre skogsarbeidermenn som bearbeider krigen i Kosovo. Anmeldelsen starter litt trått med å undervurdere min evne til å koble temaet til de norske tyskerungenes skjebne etter krigen. Jeg tipper at den innledningen er lagt til etter velment råd fra desken i Aftenposten. Jeg husker fra min egen tid som journalist i Aftenposten et mantra om at man aldri kan undervurdere leseren. Men det kan man faktisk. Og hvis jeg ikke hadde bestemt meg for at jeg idag skulle lese alle anmeldelsene, ville jeg bladd videre etter nedvurderingen av meg i starten.

Men, så tar det seg opp! Taraku bygger troverdighet ved å fortelle at han selv har flyktet fra Kosovo, uten å gjøre det til noe større poeng. Så her synes redaksjonens valg av anmelder relevant for temaet. Jeg liker denne anmeldelsen fordi den konsentrerer seg om selve boken, uten å skravle generelt om temaet eller andre bøker. Taraku trekker også frem at det mest verdifulle for ham har vært «å lese en vakker norsk roman om et dystert, men samtidig viktig, tema fra europeisk samtid.» Så Ingebrigtsens bok får jeg lyst til å lese.

De kommerse bøkene som klikkvinnere
Når jeg nå linker til anmeldelsene på nettsiden til Aftenposten, er det klikkvinner-anmeldelsene om turisme og kjendis-Kagge som dominerer på nettsiden. Det er også de som får størst oppslag med store biler i papirutgaven. Aftenposten bidrar altså til at de potensielle bestselgerne selger enda mer. Mens det etter min mening er anmeldelsen av Ingebrigtsens bok som er best. Mye skal få mer der i gården, altså.

Jeg (45), Berit Solli, er fra Oslo, og har blogget siden 2009. Jeg blogger her om en lest bok i uken. Jeg leser alle typer bøker. Se under "Anbefaler" for bøkene jeg liker best. I tillegg til vanlig skjønnlitteratur, liker jeg å lese bøker relatert til der jeg befinner meg, eks fra et land, eller bøker der jeg tester ut å gjøre noe, eks en bok om å rydde. Jeg har hovedfag historie og en master fra BI, er samboer i kanten av Østmarka i Oslo, og jobber med kommunikasjon.

Tagged with: , , , ,
Publisert i Om å lese og blogge, Ukategorisert

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

Follow Berit leser on WordPress.com
%d bloggere like this: