Operasjon sjølvdisiplin eller om å leve uten smarttelefon

Min nye Nokia 3310 til ringing og korte meldinger.

«Operasjon sjølvdisiplin» av Agnes Ravatne er en morsom og god selvhjelpsbok for dem som ikke liker selvhjelpsbøker! Jeg ga den bort til flere som jeg synes kan trenge den til jul. Og nå blogger jeg om den på andre nyttårsdag – dagen da de første nyttårsforsettene blir oppgitt.

Ravatn har lest og prøvd mye innenfor faget selvforbedring. Jeg er ikke helt uten praksis i faget, heller. Hun har en rekke råd for å unngå prokrastinering og at man blir oppslukt av plutselige innfall. Dette er boken for internettslaver og andre døgenikter. Det er ikke bra for konsentrasjonsevnen, tilstedeværelsen, hukommelsen, osv å virre rundt fra tema til tema så fort og usammenhengende. Jeg synes twitter kan være gøy, men det er bare surrball for hjernen å hoppe slik rundt i temaer. Are Kalvø var inne på det samme i showet sitt som jeg nylig så på Det norske teater. Han gjør seg morsom om hva vi bruker tiden vår til. Han lurer også på om dersom du hadde fortalt til en person for femti år siden at du kunne få alt i en liten dings i lommen, med tilgang til all verdens informasjon på få sekunder – ville vedkommende tenkt at den skulle hun jammen meg bruke til å se på kattevideoer og krangle med fremmede, slik vi gjør?

Boken handler også om at å ta beslutninger er veldig slitsomt, så vi bør redusere antall valg hver dag. Mange fremgangsrike mennesker har minimert valgalternativene i sin garderobe. Og vi bør utsette alle fristelser, for eksempel å spise sjokolade i ti minutter. Vi bør ha fjernkontroll til eks en tv-skjerm plassert tyve sekunder unna, eks på badet. Slik vil vi kunne unngå å gjøre ting uten å tenke oss om. Ravatns tips går inn i rekken av bøker og andre formater for tips om å leve livet «by design, not default». Altså om å bestemme seg for hva man vil, hva som er viktig. Og så holde seg til det, uten å vimse rundt med oppmerksomheten alle andre steder enn mot den du snakker med nå. Boken avslutter med 30 konkrete råd for å få bedre selvdisiplin, det vil si hvordan du kan hjelpe den logiske hjernen til å utsette gjennomføringen av reptilhjernens impulser.

Erfaringer fra nedgradering fra smarttelefon
Selv gikk jeg i begynnelsen av desember til anskaffelse av en ny, liten mobil. Altså en Nokia 3310, som er en nylansering av en gammel klassiker. Den er ment for å ringe og sende meldinger med. Den kostet 599 kr. I butikken sto den ikke fremme, men de hadde et lager under disken. Butikken hadde faktisk 3310 som sin egen butikktelefon. Jeg har smarttelefon fra jobben, og fikk et tvilling sim-kort slik at jeg har samme nummer på begge telefonene. Lille Orange har også en «dual sim»-funksjon, som gjør at jeg kan ha to nummer på samme apparat. Jeg har beholdt smarttelefonen til jobb-bruk, slik at jeg kan sjekke mail, kalender, sosiale medier, fotoapparat og alt sånt når jeg må, og også bruke smarttelefonen i arbeidstiden. En smarttelefon er jo blitt en full pc. Jeg tenker dog at jeg ikke trenger en full pc med meg overalt hvor jeg går.

Nå har jeg hatt Lille Orange en måneds tid. Jeg forlater nå smarttelefonen så ofte jeg kan, for eksempel i kontorskuffen når jeg går hjem og har en forutsigbar kveld (jeg antar at jeg ikke vil trenge kart, rutetider, nyheter, nettbank eller fotoapparat). Jeg har altså plastkort med månedskortet på t-banen og adgangskort til trening. Jeg må også ta utskrift av billetter. I desember har jeg således hatt glede av å ikke ha med en dyr smarttelefon på konserter, kjøpesentre og utesteder, der det ville vært veldig dumt å miste den. Jeg har også fått lest mer i pocketboken som jeg alltid har i lommen. For nå har jeg ikke smarttelefonen limt fast i labben hver gang jeg blir rastløs på reise eller når jeg venter.

Å leve uten smarttelefon på privaten, noen erfaringer:
1. Det er bedre å ringe en person hvis jeg har over to korte setninger å melde. Det er mye knotting med tre bokstaver på hver tast… Og å ringe er jo mye hyggeligere. Det blir fort en liten prat om noe annet samtidig. For eksempel skulle jeg avtale tid for pepperkakebaking med min niese, og fikk dermed også en prat om hennes eksamensforberedelser. Med kun sms ville det ikke blitt eksamensprat. Jeg har varslet diverse folk om at de nå kan få telefon fra meg, og at det ikke betyr at noen er død eller noe. Folk har jo fått det med å skvette når telefonen ringer.

2. Jeg må være bedre forberedt, eks med å finne ut hvor jeg skal på forhånd, og ta utskrift av eks billett. Tildels fører det til at jeg må huske noen ting utenat. Her i romjulen skulle jeg i et selskap med invitasjon på Face, inkludert veibeskrivelse og kode å ringe på døren. Først på bussen kom jeg på at den informasjonen er jo på face, ikke på lille orange. Da var det bare å puste, og tenke på at det sikkert ville være noen andre ved inngangen, og jeg ville nok komme meg inn, likevel. Og det kom faktisk noen samtidig med meg, og vi husket halve koden hver. Det løste seg. Fest ble det.

3. Ting er ikke så farlig, ihvertfall ikke med en gang. Jeg var på vei til toget da jeg skulle betale noe med kortet til felleskontoen med min samboer. Kortet ble avvist på Oslo S. Lett alarm her. Jeg hadde ingen tilgang til nettbank, kunne ikke finne det ut. Ok. Da var det bare å vente. Det var sikkert ikke helt galt. Jeg ville treffe samboeren om ti minutter på toget. Og det går fint an å sjekke nettbanken til kvelden. Utpå kvelden forsøkte jeg da også kortet på nytt, og da gikk det gjennom. Så alt var i orden. Ingen grunn til hektiskhet, som jeg ellers ville løst med smarttelefonen på stedet. Muligheten for sikkerhet og detaljkunnskap synes å skape et behov for å få det, og å få det øyeblikkelig. Det er kanskje ikke helt bra. Det går an å ta det easy. Det er tross alt grenser for hvor galt det kan gå.

Jeg oppdager altså at den stadige tilgangen til smarttelefonens mange funksjoner gjør at jeg stunter mer og fikser ting delvis i siste liten og delvis øyeblikkelig. Jeg tror at for meg er ikke det helt bra. Brainen virrer rundt på hastemodus hele tiden. Det er ikke nødvendig, sier Lille Orange. Dessuten gjør Lille Orange det lettere å holde fokus på de viktige og store tingene fremfor de mange ubetydelighetene.

Jeg (45), Berit Solli, er fra Oslo, og har blogget siden 2009. Jeg blogger her om en lest bok i uken. Jeg leser alle typer bøker. Se under "Anbefaler" for bøkene jeg liker best. I tillegg til vanlig skjønnlitteratur, liker jeg å lese bøker relatert til der jeg befinner meg, eks fra et land, eller bøker der jeg tester ut å gjøre noe, eks en bok om å rydde. Jeg har hovedfag historie og en master fra BI, er samboer i kanten av Østmarka i Oslo, og jobber med kommunikasjon.

Tagged with: , ,
Publisert i Anbefaler, Beste livsstil-bøker
6 comments on “Operasjon sjølvdisiplin eller om å leve uten smarttelefon
  1. Ingalill sier:

    Godt Nyttår Berit!
    Og angående den lille orange; jeg hører hva du sier, men siden jeg nettopp har funnet ut (veldig treg med det meste) at jeg kan finne fram hvor det måtte være med mapsen, kommer det til å ta enda en stund før jeg går tilbake til 90-talls-tlf, (synes jeg nettopp la den bort).

    Liker

    • Berit Solli sier:

      Godt nyttår,Ingalill! Papirkart er jo det aller beste! Og jeg fikk boken om kattenes historie til jul – det gledes 😀

      Liker

    • Ingalill sier:

      Papirkart er den største grunnen til at jeg selv etter snart 20år på Østlandet bare har gått opp og ned KarlJohan. Måtte googlemaps til før jeg beveget ut på grønlandsk grynerløkke. Piler og babysteps – og storebror google som alltid passer på og kan fortelle resten av famlien hvor jeg har gått meg bort. Right down to the dumpster. Han er så snill google. Alltid parat til å vise vei… (i ånden dog er jeg helt enig med dere)

      Likt av 1 person

  2. Tine sier:

    Godt nyttår Berit!
    For en herlig utfordring du har gitt deg selv, det kommer helt sikkert til å gå supert med den nye retrotelefonen.
    Selv har jeg utfordret min mann til å ha telefonen i sekken når vi er 5 dager i Berlin i vinterferien, han ble vill i blikket når jeg foreslo det. Ja til kart og papirbilletter!
    Vi har innført Shoppestopp i første halvdel av 2018, og 1 mathandling + god fantasi i uken 🙂 Så godt som vi har det, skader det ikke å «lide» litt 🙂

    Likt av 1 person

  3. ellikken sier:

    » … nå kan få telefon fra meg, og at det ikke betyr at noen er død eller noe. »

    OUCH! Nettopp det, akkurat sånn! Jeg skvetter opp i taket hver gang mobilen (mot formodning) ringer på privaten. Ukjente nummer avfeier jeg som telefonselgere, kjente nummer = dødsfall og helvetesbudskap.

    – Men du har jo helt rett, sånn egentlig. Det ER veldig hyggelig med telefonsamtaler, i alle fall ETTER at man faktisk har svart OG med hjertet i halsen forsikret seg om at alle kjente og kjære lever.

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

Follow Berit leser on WordPress.com
%d bloggere like this: