Walden, og om å kjøpe en smykke-hytte

Vi har kjøpt hytte! En ny, bitteliten hytte i fjellet opp for Moelv, ved Natrudstilen nær Sjusjøen (se finn-annonsen her). Grunnmuren og infrastruktur står klar, og i dag tirsdag 28. november kommer tak og yttervegger fra fabrikk. Så skal snekkere og andre fagfolk lage innvendige vegger og gulv, isolere, lage kjøkken og bad, og sånn. Overtagelse er planlagt til påske.

Vi har kikket rundt etter hytter en stund, og har altså landet på denne lille terningen på 5m x 5m x 5m, pluss en liten påbygget soveromskube på fem kvadrat. Vidunderet ligger på 759 m.o.h like ved en liten slalombakke og skiskytterarena.

Visningshytte på Natrudstilen, mellom Mesnali og Sjusjøen. Store vinduer mot utsikten.

Valget om kjøp av denne hytten ble tatt mens jeg leste på nytt Henry Thoreaus «Walden», om å flytte til en liten enkel hytte borte fra sivilisasjonen. Det vil si, da jeg lurte og lurte på om jeg skulle klinke til, var det godt å gjenlese gamle Walden for den ønskede beslutningsstøtte. Jeg er dog opptatt av det enkle liv, og det er som kjent det motsatte av enkel standard.

Plantegning for grunnflaten av hytten. I tillegg har vi kjøpt et ekstrarom på 5-6 kvm som skal hektes på venstre yttervegg på denne tegningen. Og så er det to hemser – en i overkant og en nederkant av denne tegningen. Hytten har ca 4,30 m under taket.

Å kjøpe eller ikke å kjøpe er spørsmålet
Hytte eller ikke hytte var første vurdering. Hvorfor ville vi ha hytte? Fordi det er fint å dra avgårde, gjerne med venner eller familie i noen dager. Samtalene blir anderledes og bedre når vi drar bort og henger sammen over flere døgn. Vi vil være mye ute på tur på ski og på bena, lese bok, lage deilig mat. Samboeren og jeg har prøvd å leie hytter og leiligheter i et par år, men det er ikke like lettvint og fint som å ha sin egen. Så første beslutningspunkt ble passert: Det skulle bli hytte.

Hvor?
Neste spørsmål: Hvor? Vi vil til fjellet, for å gå og stå på ski, og for å kunne være der hele året.  Og den må ikke være langt fra Oslo. Vi så på leiligheter på Norefjell, men de hadde enten utleieklausul eller lå nederst i østvendt skråning. På Nordseter var det ikke noe som passet. Vi tenkte på Lygnasæter, men der var det bare store hytter. Dessuten hadde familien hytte ved Lillehammer i tyve år, så jeg kjenner langrennsløypene på Øyerfjellet.

Få driftsoppgaver
Denne lille hytten på Natrudstilen så jeg første gang til salgs for ett års tid siden. Ringsaker Almenning solgte ti små tomter med byggeklausul for like hytter fra Hedalm, tegnet av arkitektkontoret Jensen & Skodvin. Nå er de fem første blitt flyttet inn i. Deretter setter lokalprodusenten Hedalm igang å bygge de neste fem. Siste nytt nå er at utbygger vil legge ut et hyttefelt til.

Jeg tenkte og lurte på denne lille hytten. Syntes kanskje den var for liten eller for dyr. Måtte sove på det. Etter ett års avstandsforelskelse på finn bestemte vi oss for den tredjesiste som var til salgs.

Stuen har 4,30 m under taket, peis, stiger til to hemser, kjøkken med utsikt. Til venstre blir det er lite oppholdsrom til.

Beslutningen ble tatt etter noe debatt i hjemmet. Samboeren og jeg har nemlig ulik definisjon av hva som er «enkelt». Min samboer er enig med Thoreau om at enkelt betyr uten strøm, vann og avløp. For meg betyr derimot enkelt at det er enkelt å være der. Jeg sier til min samboer at min frihet fra å smelte sne i en kjele på vedovnen ikke er til hinder for hennes frihet til å gjøre det. Hun kan bare smelte så mye sne hun orker. Hun kan slå av lyset, og hun kan stikke på bensinstasjonen når hun må på ramma. Men jeg vil ha bilvei frem, dusj, og varmekabler i takrennen.

For jeg husker påskeferiene på mormors laftede hytte i Ringebu. Kjernefamilien sto opp klokken 04 palmelørdag i Oslo for å rekke dagligvarebutikken som stengte kl 12 på Berkåk. To voksne, tre unger og en boxer inn i gullfarget folkevogn stasjonsvogn oppover granfylte daler. Så var det å bære alt på ski, opp fra bilen parkert nede i grøften på E6. Mormor holdt fyr i vedovnen hele døgnet. Den tredje natten begynte sengetøyet å bli tørt. Mor vasket unger i vaskevannsfat.

Jeg kjenner at det der bare ikke er The Solli Way, lenger. Så da blir det enkelhet á la 2018.

Hyttens bad, fotografert fra dusjen. Det blir nok hvite veggfliser og skap under vasken.

Lite smykke
Den lille skjønnheten er altså ikke nasjonalromantisk i stilen, og det liker vi. Ikke har den estetikk på nivå med et asylmottak, heller. Siden den er/blir ny, slipper vi andres gamle mus og råte. Hytten ligger med fin utsikt mot blånene, ved en blindvei som ender i en liten slalombakke og nasjonalanlegg for skiskyting. Det er plenty av langrennsløyper og Østlandets mest snesikre terreng. Takhøyden ligger på over fire meter innvendig, så den føles ganske luftig. Vi kan besove seks personer (to på hver hems og to på ekstrarommet vi legger til, pluss strengt tatt noen på sovesofa i stuen). Det gir lite areal å vaske ut når vi drar. Det er lite plass til skap med alt mulig skrammel som pleier å ende sin skjebne på en hytte. Her er det adgang forbudt for keramikk, bordløpere og messingstaker. Men det blir en liten bokhylle med kun det beste. Kanskje et fint sted å lese og skrive. Det er allerede kjøpt inn ny espressokanne til meg og trakter til samboeren. Og så blir det renessanse for den gamle parafinlampen fra mormors hytte (min Brannmann-Far fraråder dog å ha fyr i den).

Det er min mening at dette er den beste hytten med de fasilitetene og beliggenheten et voksent par kan få til denne prisen (totalt ca 1,8 mill kr). Så nå blir det turer til IKEA for å kjøpe lure minimøbler, sengetøy, og alt til seks personer til kjøkkenet.

PS: Thoreau ville i år fylt 200 år, se Morgenbladets anmeldelse av to nye bøker om ham. På norsk har også DN-journalist Bjørn Gabrielsen skrevet en sjarmerende bok om å flytte til en enkel hytte i Maridalen i Veien ut.

 

Et inntrykk av kjøkkenet og utsikten over de syv blåner.

En av to hemser for å sove. Lurer på om det vil gå an å sette en sacco-sekk til lesing borte i hjørnet med vinduer?

 

 

Jeg (45), Berit Solli, er fra Oslo, og har blogget siden 2009. Jeg blogger her om en lest bok i uken. Jeg leser alle typer bøker. Se under "Anbefaler" for bøkene jeg liker best. I tillegg til vanlig skjønnlitteratur, liker jeg å lese bøker relatert til der jeg befinner meg, eks fra et land, eller bøker der jeg tester ut å gjøre noe, eks en bok om å rydde. Jeg har hovedfag historie og en master fra BI, er samboer i kanten av Østmarka i Oslo, og jobber med kommunikasjon.

Tagged with: ,
Publisert i Faglitteratur
2 comments on “Walden, og om å kjøpe en smykke-hytte
  1. Ingalill sier:

    Rett og slett lekker! Gratulerer!

    Liker

  2. Artemisia sier:

    Smart! Men dyrere enn jeg hadde trodd..

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: