I am pilgrim av Terry Hayes

Når det er tid for gaver til meg, eks min bursdag, ber jeg gjerne om å få en bok som giveren har likt. På den måten får jeg ulike bøker som kan overraske og gir meg andre leseropplevelser enn jeg hadde skaffet meg selv. Dette er en thriller og internasjonal bestselger (se hva New York Times skrev om boken her) om kampen mellom en James Bond-aktig agent og en terrorist som vil utradere hele USAs befolkning. Det er utgangspunktet for denne spennende sommerlektyren på nesten 900 sider. Her er det tidspress som i en tv-serie, mange mennesker, flotte steder, mange land, politikk, grov vold, hemmelige organisasjoner, og allting.

Jeg likte særlig beskrivelsene av livet som hemmelig agent og hans metoder. Og jeg likte de rystende beskrivelsene fra Saudi Arabia og Afghanistan med æreskulturen for menn og mellom mujahedins. Hayes trekker mange og lange tråder med ulike hendelser, steder og historier fra fortiden. Hayes har et godt språk. Se også bokblogg om boken her.

Jeg synes dog boken ble vel detaljert og utbroderende. Det var noen sider der jeg bare leste første setning i hvert avsnitt, så skjønte jeg hva det gikk i. Og jeg hengte meg opp i at det ikke er særlig sannsynlig at så ulike forbrytelser/forbrytere/detektiver skal havne i den samme lille byen i Tyrkia på samme tid. At så ulike saker plutselig har forbindelser til hverandre skjer bare i eventyr. Men, ok, det er jo et eventyr. Vår mann, agenten, viser seg å kunne de utroligste ting som kommer til nytte akkurat når han trenger det, for eksempel høflighetsfraser på bulgarsk, fototeknikk og duften av gardenia. Man må nok bare la seg rive med litt mer enn jeg gjorde.

En ting jeg ikke likte særlig, er de stereotype kvinnene. Nesten alle kvinneskikkelsene er fotomodell-vakre lurendreiere som bare er ute etter penger. Resten av kvinnene er oppofrende mødre. Slik sett er forfatterens ubevisste kvinnesyn i bunn og grunn ganske likt den islamske terroristens. Ingen av karakterene har noen personlig utvikling i historien, såvidt jeg kan se. De får bare satt personlighetstrekk de allerede har på prøve. Og fortellingens tiltro til kjærlighetens kraft er vel tilslutt ikke særlig sannsynlig, gitt den voldelige og ærerike forhistorien.

I likhet med New York Times synes jeg det virker som om Hayes ser for seg en oppfølger. Det er en rekke løse tråder, for eksempel knyttet til nazi-Tyskland, og det er noen karakterer som man kan lure på hvor ble av. Det hadde vært stas om han i en oppfølger kunne hatt noen riktig kvasse kvinner!

Jeg (44), Berit Solli, er fra Oslo, og har blogget siden 2009. Jeg blogger her om en lest bok i uken. Jeg leser alle typer bøker. Se under "Anbefaler" for bøkene jeg liker best. I tillegg til vanlig skjønnlitteratur, liker jeg å lese bøker relatert til der jeg befinner meg, eks fra et land, eller bøker der jeg tester ut å gjøre noe, eks en bok om å rydde. Jeg har hovedfag historie og en master fra BI, er samboer i kanten av Østmarka i Oslo, og jobber med kommunikasjon.

Tagged with: , ,
Publisert i krim, Skjønnlitteratur

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Follow Berit leser on WordPress.com
%d bloggers like this: