Tilbake til papir-Aftenposten

«Det blir så mye papir,» piper folk når jeg forteller at jeg nå har startet papirabonnement hele uken på gamle Tante. Men det er ikke så mye papir. Det var i gamle dager, det, da jeg var avisbud og løp alle 28 oppgangene i nabolaget om morgenen med 80 siders broadsheet-avis på hver matte. Og deretter tok to-tre ettermiddagsruter. Da var det mye papir, da! Det er blitt nye tider.

Jeg har latt være å abonnere et snes års tid. Jeg avsto delvis fordi jeg selv var journalist i Aftenposten 1996-99, og syntes jeg kunne forutsi tema, vinkling, og hvem de ville intervjue for og imot i en sak. Som om jeg skulle gjort det selv. Jeg syntes jeg kunne høre debattene i redaksjonsmøtene og i redaktørens vurderinger av dagens avis. Aftenposten kan iblant være rørpost for den midlere klasses midlere smak.

Men nå er det kanskje blitt bedre? For det første har de noen gode «rigg», altså dobbeltsider med bilder, grafikk og faktabokser og sånt som gjør det lett å få oversikt over større tema. I dag var det en riktig informativ sak om ny jernbanetunnel og t-bane-tunnel gjennom Oslo, med kart og historikk. Litt teit inngang om at sentrum må graves opp, for det skjønner jo alle. Verdien av nye tunneler og stasjoner er mye viktigere. Uansett, store rigg fungerer bedre på papir enn på nett. Jeg kjenner nå at jeg har savnet riggene i årene uten egen papiravis. Ofte er Aftenposten også bedre enn andre aviser på det formatet?

Dernest slipper jeg begrensede klikk-titler av typen «- Det var en ting jeg ikke turte å si» og «Disse bøkene gleder vi oss til å lese i høst», for å ta noen av klikk-titlene på aftenposten.no igår. På papir får jeg innholdet i sakene med ett blikk, og slipper å klikke meg inn. Og å klikke meg ut igjen når det viser seg at sakens innhold faktisk er for svakt til en skikkelig tittel. Dette bringer meg til at ingresser på papir gir raskt og mer innhold. Nettavisen mangler ingresser.

For det tredje holder redaksjonen seg med noen uventede saker og gode skribenter. Idag var det deilige kommentarer om at Oslo kommune må slutte å gi penger til Vålerenga fotball og at staten ikke må berge Norske Skog. Internrevisjonen-spalten, der folk på venstresiden kritiserer venstresiden og folk på høyresiden kritiserer høyresiden, sier ofte noe jeg ikke har tenkt på. De kritiserer ut fra velvilje for den kritiserte, istedenfor å forsøke å misforstå. Tommel opp. (Sant å si kan vel disse kommentarene som oftest også leses på nettsidene.)

For det fjerde: Oslo-sakene. Aftenposten skriver en del om Oslo, som lokalavis. Det er bra. De kunne gått enda tettere på gateliv, delbydelene og lokalt folkelig engasjement. Og ikke minst kunne de skrevet mer innsiktsfullt om Groruddalen, der jeg bor. De kunne omtalt Haugenstua, Haugerud og Hauketo med like høy lokalkunnskap som de skriver om Skøyen, Skansebakken og St. Hanshaugen. Det må gå an å utfordre klisjéer fremfor å dyrke dem? Akers avis/Groruddalen er den søteste avisen som finnes, og jeg tror nok Tante kunne ha plukket opp noe hva gjelder nærhet og hverdagslighet der.

For det femte: Notiser. Alle disse småsakene som er konsise og varierte og som jeg ikke visste kunne være interessante. Det er gøy. Og finnes ikke skikkelig på nettet (Twitter blir ikke det samme.) I notiser kan jeg skumme saker jeg aldri ville klikket på på nett. Det sitter små algoritme-nisser i «skyene» og noterer seg hva jeg pleier å lese, og serverer meg mer av det samme. Jeg er ganske lei av det. Notisene på papir tar innersvingen på algoritmer, og serverer en snei av uvante paier.

For det sjette, og jeg sier det med den aller største overraskelse: Hvilken glede det er å ha skikkelige annonser, igjen! Der er fyldige reiseannonser som sier noe substansielt om reisemålet. Jeg liker boligannonser. Og forleden kunne jeg rive ut en annonseside med samling av konserter og teater fremover, sirkle inn med penn hva jeg vil gå på, og be samboeren om å markere sine ønsker. Finnes ikke app for sånt (tror jeg). Og ingen av papirannonsene har popups der de vil ha mailadressen min og stresser med at jeg må kjøpe NÅ. Og hvis jeg har sett på en nettside, kommer ikke annonser for den nettsiden igjen og igjen når jeg er på andre nettsider (annonseblokkering har dog befridd meg fra det).

For det syvende: Livets gang. Å lese om jubilanter og nekrologer, det er koselig, det! Ungdommens Si:D-spalte. Vanlige liv som kommer og går. Likedan baksiden med værmeldingen for hele Europa og verden, så kan jeg se hvor det er virkelig varmt og kaldt for tiden, og hvordan det står til der venner er på ferie, og også se hvor mye kortere dagen er blitt siden sommersolverv. Gode greier.

Og ikke minst kan det være oversiktlig å få en prioritering av siste døgns saker. På nett presser den til enhver tid nyeste saken seg inn øverst, eventuelt med noen klikkvinnere over der igjen. Det gir ingen guiding til hva mediet virkelig har nedlagt arbeid i.

Men 1: Aftenposten kunne vært sterkere på utenriks, for det er jammen meg mye som foregår der ute, som de ikke tar med. Jeg holder Economist og Spiegel for å variere utsiktspunktet noe, og tror Tante kunne løftet blikket mer. Jeg aner dessuten at Aftenposten ikke fremstiller utviklingsland på en måte som er uhildet av norsk bistandsindustris interesser.

Men 2: Kanskje kunne avisen hatt flere bokanmeldelser. For eksempel leste jeg imorges Morgenbladets sak om nye engelskspråklige bøker i anledning Henry Thoureaus 200 årsjubileum. Jeg leser hans klassiker Walden for tiden, og synes Aftenposten kunne skrevet mer om bøker som ikke promoteres av norske forlag. De kunne også skrevet om Thoreau nettopp fordi han er så lite kjent (dog uten å redusere ham til friluftsliv-entusiast og forbrukervennlige forslag til turutstyr).

Men 3: Aftenposten har altfor mange hendelsessaker, som krim og sport, for min smak. Jeg slo meg for pannen da jeg fikk syv sider med oversikt over de femti beste mannlige fotballspillerne i Oslo på mitt abonnements dag 2. Da holdt jeg på å avbestille. Men for å se lyst på det, så var det jo uventet at det går an å ha en mening om hele 50 lokale fotballspillere. Det er dessuten godt å ha noe å ergre seg over.

Og i kveld venter A-magasinet. God helg!

Jeg (44), Berit Solli, er fra Oslo, og har blogget siden 2009. Jeg blogger her om en lest bok i uken. Jeg leser alle typer bøker. Se under "Anbefaler" for bøkene jeg liker best. I tillegg til vanlig skjønnlitteratur, liker jeg å lese bøker relatert til der jeg befinner meg, eks fra et land, eller bøker der jeg tester ut å gjøre noe, eks en bok om å rydde. Jeg har hovedfag historie og en master fra BI, er samboer i kanten av Østmarka i Oslo, og jobber med kommunikasjon.

Tagged with: ,
Publisert i medier, Om å lese og blogge
One comment on “Tilbake til papir-Aftenposten
  1. hl sier:

    Amagasinet har jeg sansen for. Også likte jeg Aften ganske godt. Og morgenavisene dekket frokostbordene våre som barn. Ikke umulig at jeg også blir med på papirmølla i framtiden.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Follow Berit leser on WordPress.com
%d bloggers like this: