Stiller partiene med andre-elleverne?

Jeg har som tidligere nevnt lyst til å blogge om flere ting jeg leser enn bare bøker. Jeg abonnerer på The Economist, som har en aktuell og interessant artikkel om at ingen av elitene på noen side av politikken lenger «sender» sine beste folk til parlamentet og regjeringen.

The Economist skriver at de siste tretti årene har det vært en utvikling der de beste folkene innen fagbevegelse, akademia, næringsliv, interesseorganisasjoner, osv har sluttet å søke seg til politikken. Innen fotball snakker man om «første-ellevern», som er det beste laget man kan stille. Nå mener The Economist at ihvertfall i Storbritannia er det de nestbeste som dominerer laget i alle partier (de snakker i denne omgang med vilje ikke om USA). Intet parti har tilgang på sine støttespiller-miljøer sine beste hoder på de viktigste plassene i regjeringen.

Ifølge artikkelen har dette skjedd over lang tid. Som vanlig i årsaksforklaringer kan man tenke på The Push & The Pull, altså i denne sammenheng hva som dytter folk vekk fra politikk, og hva som ikke lenger trekker dem til seg. «Most people crave two types of rewards: material (money and security) and psychological (esteem and fulfilment). Politicians don’t get much of any of this,» skriver The Economist.

Profesjonalisering av politikken gjør at beslutningstagere kan ha bedre kunnskap om komplekse saker. Men det gjør også at det stadig voksende, og allerede enorme, korpset av rådgivere i stat og kommuner og partiapparat blir ganske ugjennomtrengelig for dem som kommer inn i sirkuset etter noen år på andre arenaer. The Economist har forslag klart til endring: «Parliament is over-stuffed with young former aides. Selection committees need to pay more attention to candidates who have already succeeded in other professions. A second is to broaden the talent pool.»

Fra mine ti år i lokalpolitikken kjenner jeg svært mange flinke folk og ledere. Og det er mange dårlige ledere innen andre felt som det er godt at ikke er sluppet løs på statsbudsjettet. Likevel har The Economist et poeng som er viktig for utviklingen av demokratiet.

Jeg (44), Berit Solli, er fra Oslo, og har blogget siden 2009. Jeg blogger her om en lest bok i uken. Jeg leser alle typer bøker. Se under "Anbefaler" for bøkene jeg liker best. I tillegg til vanlig skjønnlitteratur, liker jeg å lese bøker relatert til der jeg befinner meg, eks fra et land, eller bøker der jeg tester ut å gjøre noe, eks en bok om å rydde. Jeg har hovedfag historie og en master fra BI, er samboer i kanten av Østmarka i Oslo, og jobber med kommunikasjon.

Publisert i Ukategorisert

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Follow Berit leser on WordPress.com
%d bloggers like this: