Finne deg der inne og hente deg ut av Lina Undrum Mariussen

Med denne diktsamlingen ble Undrum Mariussen tildelt Tarjei Vesaas’ debutantpris i 2011. Det var svært fortjent.

Diktene handler om søsteren som ligger til sengs i mørket, enten som følge av depresjon eller ME eller noe annet. Søsterens mørke er uforklarlig og totalt. Søsteren er helt slapp og tynn, og må vaskes og stelles ettersom hår og negler vokser. Søsteren orker ikke spise selv, tåler ikke lys, og må ligge med hørselvern. Alle i huset må være stille. Hun er utmeldt av samfunnet, ingen kommer lenger på besøk til noen i huset. Hovedpersonens liv stopper også opp, for eksempel er det bare å lengte etter menn. Her er metaforer til havet og å legge fra. Eller altså som i dette tilfellet: Å ikke legge fra.

Alt dette beskriver diktene nært og rystende. Det er en vakker liten bok, som kan minne litt om Märta Tikkanens fantastiske verk om å leve med en periodedranker, «Århundrets kjærlighetssaga» fra 1978. Den var dypt rystende. Jeg har tatt den ut fra mine foreldres bokhylle og lest flere ganger.

Begge diktverkene handler om hvordan de nærmeste blir berørt av at et familiemedlem ikke er friskt på en måte man ikke kan forstå, og på en måte som gjør at de må være hjemme. Hverdagen og de små episodene gjør personene så levende. Hovedpersonens overlevelse vekker sympati.

Tikkanens mann Henrik beskrives både som alkoholisert mann som tyranniserer familien og som en genial mann. Han var en kunstner og kunne gjøre store ting. I Undrum Mariussens bok er det kun søskenkjærligheten som holder hovedpersonen tilbake. Det er ikke beskrivelser av at søsteren er eller har vært fantastisk. Så der Henrik kan fascinere og irritere hos Tikkanen, blir søsteren hos Undrum Mariussen bare uforståelig og evigvarende i mørket.

Forfatteren i Århundrets kjærlighetssaga kan man forstå at må bli, men jeg synes ikke det er til å forstå at Undrum Mariussens jeg-person forblir i situasjonen. Kanskje beskriver hun at depresjonen eller ME eller hva det er blir «smittsomt», eller at mørket brer seg.

Eller så kan søsterpersonen være en internalisering av følelser jeg-personen har i seg, altså en slags mørk side som vil slukke lyset, som gjør at hun blir og er ensom. Kanskje beskriver jeg-personen en kraft inne i seg selv som ikke vil eller kan leve. Men, den tolkningen har jeg ikke sett noe annet sted, altså.

Jeg (44), Berit Solli, er fra Oslo, og har blogget siden 2009. Jeg blogger her om en lest bok i uken. Jeg leser alle typer bøker. Se under "Anbefaler" for bøkene jeg liker best. I tillegg til vanlig skjønnlitteratur, liker jeg å lese bøker relatert til der jeg befinner meg, eks fra et land, eller bøker der jeg tester ut å gjøre noe, eks en bok om å rydde. Jeg har hovedfag historie og en master fra BI, er samboer i kanten av Østmarka i Oslo, og jobber med kommunikasjon.

Tagged with: , , , ,
Publisert i Anbefaler, Skjønnlitteratur

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Follow Berit leser on WordPress.com
%d bloggers like this: