The Geography of Genius av Eric Weiner

Journalisten Eric Weiner har reist til steder med stor opphopning av genier gjennom historien. På kaféer og museer funderer han over hvorfor noen byer skapte avgjørende sprang av menneskelig utvikling gjennom en opphopning av genier i en kort periode.

Weiner starter i Athen under de store filosofene, og blander inn funderinger over agoraen, å gå, konkurransementalitet, og å ha det litt kummerlig. Han reiser til Kina på Marco Polos tid. Så Firenze (renessansen), Edinburgh (kapitalismens og industriens start), Calcutta, Wien første gang (klassisk musikk), Wien andre gang (intellektuell utvikling), og til slutt Silicon Valley.

Weiner er sjarmerende slentrende i stilen, dog ikke så morsom som eks Bill Bryson. Han hopper lett fra tema til tema, for eksempel funderer han over om folk som sitter mye vs folk som går mye, lysets betydning i Athen og Silicon Valley, og forskjellen på kaffedrikkere og tedrikkere i Calcutta. Det hele blir litt synsing, og han feier lett fra å forklare byers attraktivitet til å forklare enkeltmenneskers inspirasjon.

Jeg selv har en rimelig avslappet holdning til metode. Men Weiner overgår meg. Han sier ikke hvorfor han velger akkurat disse byene og epokene, da han kunne valgt andre, for eksempel i tilknytning til franske revolusjon eller Chicago på sent 1800-tall. Han burde kanskje hatt en overgripende teori om for eksempel fem trender som skal til for at en bys genier skal blomstre, og så tatt for seg sine åtte byer og epoker for å finne ut om teorien holder. Isteden blir det ganske sammensauset og anekdotisk ut i fra hva han opplever i hver by og folk han møter der.

Intimitet?
Jeg er opptatt av by og kreativitet, og har lest ganske mye urbaniseringsteori og om sammenhenger mellom geografi og historie. Blant annet likte jeg mitt hovedfag i miljøhistorie og arbeidet med klyngeutvikling i Oslo. Det mest verdifulle og nye for meg ved lesingen blir dermed Weiners modifisering av Richard Floridas teorier om at økt tetthet gir økt kreativitet. Weiner mener at grunnen til at man forfekter verdien av tetthet, er at det er målbart. Men at den egentlige verdien ligger i intimitet i en by, inkludert opplevelsen av tillit. Der nærmer han seg urbanisten Jane Jacobs. Dette er momenter som Oslos maritime miljø trekker frem når de snakker om hvordan Oslo klarer å holde på en tredjeplass i listen over verdens beste byer for shipping med «nabonæringer» som olje og finans.

En måte å reise på
Kanskje er verdien av Weiners bok ikke egentlig temaet i seg selv, men at han viser en måte å reise på. Han har hatt et prosjekt der han har reist til byer med en storslått kreativ fortid, og så har han sett seg rundt i undring. Så kanskje viser denne boken mer en holdning til å reise enn egentlig et forsøk på å forklare alt om byers fantastiskhet. På sin blogg skriver Weiner om å reise, og om å bryte andres forventninger til å reise. Han har også skrevet reisebok om verdens lykkeligste land. Han kan være en inspirasjon for reising, så kan man la de mer akademiske innvendingene være.

Jeg (44), Berit Solli, er fra Oslo, og har blogget siden 2009. Jeg blogger her om en lest bok i uken. Jeg leser alle typer bøker. Se under "Anbefaler" for bøkene jeg liker best. I tillegg til vanlig skjønnlitteratur, liker jeg å lese bøker relatert til der jeg befinner meg, eks fra et land, eller bøker der jeg tester ut å gjøre noe, eks en bok om å rydde. Jeg har hovedfag historie og en master fra BI, er samboer i kanten av Østmarka i Oslo, og jobber med kommunikasjon.

Tagged with: , , , , , , , ,
Publisert i Faglitteratur

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: