Don Quijote av Cervantes

Don Quijote er en av de første moderne romaner. Første del ble gitt ut i 1605 og andre i 1615. Romanen ligger i overgangen mellom ridderromanene med hyllester og store ord, og mer moderne litteratur. Don Quijote er en lavadelsmann som vil ha seg slått til ridder. Sammen med sin tykkfalne våpendrager på esel reiser han rundt i Spania for å gjøre rett. I hendelse etter hendelse klosser han det til, særlig med sin stormannsgalskap og rene galskap. Don Quijote er selvopptatt, og blir kalt narcissist i de fleste litteraturanalyser.

Han mener for eksempel at et vertshus de er på, er et slott. Og når de skal dra, mener han at han som er ridder alltid bor gratis på slott, og nekter å betale. Væpneren får bank av vertskapet som «betaling». Don’en forteller også livlig om en slagscene mellom riddere foran seg på en slette, mens det faktisk bare en to saueflokker ute og beiter. Don Quijote tror vindmøller er kjemper som må bekjempes, og setter sverdet sitt fast i en. Slik fortsetter han i episode etter episode. Han opplever å vite bedre enn andre,  være opphøyet og å ha en misjon i det rettes navn. Dermed får han mye juling til svar. Han sier det igrunnen godt selv, selv om han sier det om andre: «Den som drar ut for å klippe andres sau, kan selv komme hjem ganske snau.»

Jeg hørte romanen på lydbok. Der tar den i utgangspunktet 40 timer, men på min vanlige 1,75x hastighet kom den ned i 23 timer. Likevel er det veldig lenge…

Jeg kjenner nok ikke godt nok sjangeren for ridderromaner til å forstå satiren. Jeg skjønner komikken og harselleringen med en mann som tror han er bedre, men som faller igjennom som en dypt tragisk mann. Væpneren er også en interessant figur, der han delvis jatter med, delvis motsier, og delvis drikker og spiser godt på sin fattige herres regning.

Jeg synes imidlertid at boken ble lang og langsom. Et par netter fikk jeg ikke sove, og satte på meg headsettet med boken. Den var fin å sovne til. Men da datt jeg jo ut av handlingen. Og kjente at det ikke gjorde så mye. Så jeg har sluppet taket i den nå, omtrentlig halvveis uti.

Jeg skjønner at dette var ny og stor romankunst da den kom, og den har stått sine fire hundre år mye bedre enn mange bøker står seg etter førti . Men jeg vil heller bruke ti-femten timer på en ny bok enn å ferdigstille denne. Den var gøy en stund, men så ble jeg ferdig.

Jeg (45), Berit Solli, er fra Oslo, og har blogget siden 2009. Jeg blogger her om en lest bok i uken. Jeg leser alle typer bøker. Se under "Anbefaler" for bøkene jeg liker best. I tillegg til vanlig skjønnlitteratur, liker jeg å lese bøker relatert til der jeg befinner meg, eks fra et land, eller bøker der jeg tester ut å gjøre noe, eks en bok om å rydde. Jeg har hovedfag historie og en master fra BI, er samboer i kanten av Østmarka i Oslo, og jobber med kommunikasjon.

Tagged with: , , , ,
Publisert i Skjønnlitteratur

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: