Hillbilly Elegy av J.D Vance

Denne boken er løftet frem som en forklaring på Trumps gjennomslag i presidentvalget i USA. Vance (35) skriver om sitt liv som redneck. Han hadde en hard oppvekst med sine sydstatske besteforeldre i det arbeidsledighetsrammede Rustbeltet.

Han erklærer sin kjærlighet til den fattige hvite protestantiske arbeiderklassen, med æreskode, samhold og arbeidssomhet. Samtidig som han ser fattigdommen ta over. Han er irritert på alle velferdsgodene til døgenikt-familiene, som hans arbeidssomme familie betaler for.

Vance beskriver hvordan bestemors strenge krav holdt ham på skolen. Og at livet ble bedre da han fikk flytte fra sin narkomane mor og alle stefedrene, til bestemor, slik at han fikk litt stabilitet på måltider og hvor han skulle sove. Fire år i militæret mener han var avgjørende for å bygge karakter, i tillegg til at forsvaret ga ham utenlandsopphold, møte med alle typer amerikanere, og kunnskap om privatøkonomi og å ta vare på seg selv. Noen småjobber innen service ga ham innsikt i at svært mange av kollegaene var ubekymret for at de sluttet å jobbe fordi de ikke hadde lyst til å jobbe. Deretter kom han inn på juss på Yale, og møtte en verden som var svært mye annerledes fra alt han kjente. Hans kjæreste og professorer hjelper ham inn i et helt ukjent middelklassemiljø, inkludert bedre kosthold og klær.

Han prediker kristne verdier, og betydningen av å være en del av lokalmiljøet og menigheten. Vance er verdikonservativ og en overbevist republikaner.

Det unike ved boken er beskrivelsen av de tøffe kårene i den fattige arbeiderklassen. De har ingenting å tape. Nyere statistikk (se The Economist fra 29. januar 2016) viser da også at dødeligheten blant hvite kvinner øker. Hovedårsaken til det er økt bruk av rusmidler, inkludert piller.

Når mange nok ikke har noe å tape på å bare prøve HVA-SOM-HELST-ANNET enn det etablerte, da ble det altså Trump. Denne boken gir en større forståelse ett av tankesettene bak.

Anbefales fordi den har et originalt tema, gir ny kunnskap og engasjerer!

Se lengre omtale av boken i The New Yorker her.

(function(i,s,o,g,r,a,m){i[‘GoogleAnalyticsObject’]=r;i[r]=i[r]||function(){
(i[r].q=i[r].q||[]).push(arguments)},i[r].l=1*new Date();a=s.createElement(o),
m=s.getElementsByTagName(o)[0];a.async=1;a.src=g;m.parentNode.insertBefore(a,m)
})(window,document,’script’,’https://www.google-analytics.com/analytics.js’,’ga’);

ga(‘create’, ‘UA-90874831-1’, ‘auto’);
ga(‘send’, ‘pageview’);

Jeg (44), Berit Solli, er fra Oslo, og har blogget siden 2009. Jeg blogger her om en lest bok i uken. Jeg leser alle typer bøker. Se under "Anbefaler" for bøkene jeg liker best. I tillegg til vanlig skjønnlitteratur, liker jeg å lese bøker relatert til der jeg befinner meg, eks fra et land, eller bøker der jeg tester ut å gjøre noe, eks en bok om å rydde. Jeg har hovedfag historie og en master fra BI, er samboer i kanten av Østmarka i Oslo, og jobber med kommunikasjon.

Publisert i Anbefaler, Beste romaner, Faglitteratur, Skjønnlitteratur

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Follow Berit leser on WordPress.com
%d bloggers like this: