Trost i taklampa av Alf Prøysen

img_1512Denne lille romanen kjøpte jeg på Prøysentunet i juli. Det viste seg at vi kom forbi akkurat på Prøysens bursdag, så det var stor ståhei med vafler, blåklokkevikua og konsert. Jeg kjøpte Alf Prøysens eneste roman og bestselger fra 1950. Mye av boken ble lest oppi blåklokkeheia i Hemsedal (bilde).

Boken handler om unge Gunvor, som drar fra landet til Oslo, og så kommer tilbake til hjembygda i den tro at hun vil bli beundret som bydame. Jeg røper ikke for mye når jeg sier at beundringen uteblir.

På noen måter er boken søt og morsom. Romanen er antagelig et godt tidsbilde, og viser hvordan det var (er?) å komme «hjem» igjen. Boken er skrevet på bred Hedmark-dialekt. Prøysen forteller fint om sårheten, nysgjerrigheten og kanskje ensomheten som mange bærer på i hemmelighet. Han får frem klasseskiller, armod og drømmen om storbyen.

Likevel synes jeg nok ikke boken helt har tålt tidens tann. Den går like langsomt som gamle NRK-programmer. I omtaler kalles den i blant «satire», men det trengs nok bedre forståelse av konteksten enn jeg har for å forstå satiren.

Farmor
I tillegg tar det noe mer tid å lese på dialekt, særlig når jeg inni meg forsøker å låte omtrent som farmor fra Sand. Farmor flyttet i 1928 fra Odalen til Oslo og sin selfmade velstående tante, som drev restauranter i byen (kanskje var hun litt lik Abelone). Tanten kom iblant «hjem» til brorens småbruk på Sand med privatsjåfør og gode greier. Prøysens bok er kanskje, eller kanskje ikke, en miljøskildring av bygda farmor og hennes tante besøkte. Sånn sett ga den meg liv til familiens mulige nære fortid.

Jeg (44), Berit Solli, er fra Oslo, og har blogget siden 2009. Jeg blogger her om en lest bok i uken. Jeg leser alle typer bøker. Se under "Anbefaler" for bøkene jeg liker best. I tillegg til vanlig skjønnlitteratur, liker jeg å lese bøker relatert til der jeg befinner meg, eks fra et land, eller bøker der jeg tester ut å gjøre noe, eks en bok om å rydde. Jeg har hovedfag historie og en master fra BI, er samboer i kanten av Østmarka i Oslo, og jobber med kommunikasjon.

Tagged with: , , ,
Publisert i Skjønnlitteratur

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Follow Berit leser on WordPress.com
%d bloggers like this: