Born to run av Bruce Springsteen

Jeg har vært fan av Bruce Springsteen siden midten av 80-tallet. Så jeg var spent på hva hans mye omtalte selvbiografi ville kunne avsløre.

Han skriver mye godt om å være bevisst byggingen av sine evner og sin image. Men boken synes også å være full av etter-rasjonaliseringer på suksessen. Han hadde nok mindre peiling underveis enn han later som nå.

Selv for meg er denne boken litt vel detaljert. Jeg er en Bruce-nerd, til de grader. Jeg kan teksten til alle sangene hans frem til Tunnel of love, og har store mengder upubliserte opptak fra konserter (bootlegs) fra de gode gamle dager. Og jeg vet jo at han er en skravlebøtte. Men her går det til tider over stag med småhistorier av marginal interesse.

Fortellingene om farens og egen psykisk sykdom og lidelse er godt for åpenhet. Men han er kanskje ikke lenger spesielt modig? «Alle» forteller om sine timer hos shrinken. Så han er kanskje mer mainstream enn banebrytende i fortellingene om depresjon.

Jeg anbefaler alle å hengi seg til The Gospel of Bruce Springsteen. Men du trenger ikke å lese selvbiografien for å få trøkket fra musikken.

 

I 2009 skrev jeg et innlegg på min gamle, avpubliserte «Berits blogg» om mine 25 år som Springsteen-fan. Her er innlegget:

25 år som Springsteen-fan

31. juli 2009

Med en sprakete kassett startet forholdet til Bruce Springsteen. Min venn hadde den nye «Born in the USA» på kassett. Jeg var tolv, og han var tretten, i 1984. Jeg gikk inn i voksenlivet med rockeren fra New Jersey sin holdning om at vi har ingen sjanse, så den tar vi. Og med vissheten om at alt er mulig, hvis vi bare holder sammen, og holder ut.

Jeg kan tenke meg hvordan folk som kan Bibelen har det, for jeg har alltid et Springsteen-sitat for hånden. Er jeg gira, kan jeg sette på en låt med skikkelig trøkk. Jeg vet hvilke akustiske versjoner jeg vil høre når jeg er trist. De katolsk-inspirerte sangtekstene får meg i kne. Og jeg kjenner ingen andre som kommer i julestemning av sangen om da Bruce møtte den ekte julenissen på strippebar (ikke offisielt utgitt, nei, teksten her).

Jeg kan i lange perioder være borte fra Bruce, være på tuppa etter andre rockartister, blues, klassisk og hva det måtte være. Men hver gang jeg har trodd at jeg var ferdig med og lei av Bruce, har jeg kommet tilbake. Og etterhvert som jeg blir eldre, opplever jeg de gamle sangene på nye måter.

Riktignok har han utgitt mye crap siden Tunnel of Love, men han klarer å fornye seg og finne på noe nytt. En-tre sanger på hver nye cd sitter rett i sjelen – eller i rockekroppen! Hver gang. Og hverken før eller etter låvefesten med Seeger Sessions har Oslo Spektrum svevet en meter over bakken.

Nå i sommer, etter sytten år på hver vår side av verden, var min venn og jeg sammen igjen, på Springsteen-konsert i Dublin. The E Street Band satte en vegg av lyd som bare Little Steven, Big Man, Mighty Max, The Professor og de andre kan gjøre det. Jeg fikk litt følelse av at det var en avskjedskonsert, for alle klassikerne ble spilt. Men det var nok ikke det. Sikkert ikke. Han gir seg ikke nå. Neida. Her er det ingen som gir seg!

Jeg (44), Berit Solli, er fra Oslo, og har blogget siden 2009. Jeg blogger her om en lest bok i uken. Jeg leser alle typer bøker. Se under "Anbefaler" for bøkene jeg liker best. I tillegg til vanlig skjønnlitteratur, liker jeg å lese bøker relatert til der jeg befinner meg, eks fra et land, eller bøker der jeg tester ut å gjøre noe, eks en bok om å rydde. Jeg har hovedfag historie og en master fra BI, er samboer i kanten av Østmarka i Oslo, og jobber med kommunikasjon.

Tagged with: , ,
Publisert i Ukategorisert

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: