Hendrik Groens dagbok er en kjempemorsom bok fra et eldrehjem i Nederland. Minner litt om Adrian Mole-dagbøkene. Hovedpersonen Hendrik Groen er en rampete, eldre herre som gjør sitt beste for å skape glede og innhold i en monoton tilværelse.
Samtidig er han fullt klar over alderdommens elegi, både for seg selv og den lille gjengen han etter hvert får som venner og sammensvorne.
Jeg likte boken godt for to ting: For raljeringen med eldreomsorgen, og for beskrivelsene av vennskap mellom folkene i klubben til Hendrik. Han får med seg en gjeng på å bytte på å finne på aktiviteter, og slik spiser de god mat og kommer seg ut på gambling og litt av hvert. I tillegg kommer gode passasjer der han ikke legger skjul på at menneskers dårlige egenskaper ikke blir borte bare fordi folk blir gamle – for eksempel viser han mobbing, misunnelse, sladder og angiveri mellom pasientene.
Jeg kjøpte Hendrik Groens dagbok fordi jeg var litt lei av å lese om frustrerte unge mennesker. Derfor kjøpte jeg noen bøker om eller med gamle folk. Sånn som denne og den tyske boken om Sinnsro. En god avveksling, og morsom.
Jeg (45), Berit Solli, er fra Oslo, og har blogget siden 2009. Jeg blogger her om en lest bok i uken. Jeg leser alle typer bøker. Se under "Anbefaler" for bøkene jeg liker best. I tillegg til vanlig skjønnlitteratur, liker jeg å lese bøker relatert til der jeg befinner meg, eks fra et land, eller bøker der jeg tester ut å gjøre noe, eks en bok om å rydde. Jeg har hovedfag historie og en master fra BI, er samboer i kanten av Østmarka i Oslo, og jobber med kommunikasjon.
Legg igjen en kommentar