«Nå!» av Erik Bertrand Larsen

Mental-coachens tredje bok kjøpte jeg da den kom på tilbud. Jeg har tidligere hatt mye moro med å teste hans helvetesuke (jeg blogget om forsøkets forberedelser, hver dag (søndag før, mandag (vanene), tirsdag (modus), onsdag (tidsstyring), torsdag (komfortsonen), fredag (mindfulness), lørdag (den indre dialogen), søndag (sette livet i perspektiv), og etterpåklokskapen for to år siden). Jeg synes han er litt militærteit, men kan ha noen gode poenger. Jeg liker hans appell til å bare sette igang. Men det ante meg at han nå kunne være på nedadgående, så jeg ventet til denne boken med grønn tittel lå på tilbudsbordet.

Åtte ned og åtte opp
Denne gangen gir han råd om åtte ferdigheter/karaktertrekk man bør ha/skaffe seg, og åtte ferdigheter/karaktertrekk man bør kvitte seg med. De åtte man bør skaffe seg er: Troen på at du kan, verdier, et valg, fryktløshet, løsninger, orden, giverglede og en samtale med de døde. De åtte man bør kvitte seg med er: Syting, selvmedlidenhet, kritisering, misunnelse, latskap, stress, balanse og egoisme. Så lander han det hele i et kapittel om betydningen av å være tilstede her og nå, teknikker for å være tilstede, og betydningen av å gjøre noe nå.

På sitt beste nærmer han seg her Karsten Isachsen-nivå i snillheten som ligger i å anbefale folk å ta ansvar for eget liv og egne følelser. Og jeg liker at han maner til action.

Litt enkelt
Andre ganger blir det kanskje litt enkelt. Jeg tror han kunne stått seg på å vise mer til for eksempel litteratur på feltet. Hans egen ethos og troverdighet fra militæret og praksis som coach er ikke helt tungt nok for en tredje bok. Jeg opplever at han nå har blåst seg tom. Denne boken kjennes som slutten på en promilletest, der lungene tømmes helt. Originaliteten og trøkket er borte. Han kunne også stått seg på å vise mer tvil eller vurderinger. Han kan til tider fremstå litt ureflektert.

Jeg skjønner poenget med at man ikke bør kritisere hele tiden, men han bør vise noe innsikt i hva som skjer når alle bare nikker, også. Det er mulig dette momentet blir forsterket for meg av at jeg samtidig leser om humaniora og islamisme i Michel Houellebecqs strålende og omdiskuterte roman «Underkastelse». Jeg er jo historiker og dessuten kritisk til ethvert regime, så jeg føler meg nok for tiden nærere franske intellektuelle enn soldat-coachen. Det er kanskje ikke soldat-coachens feil.

Man kunne si at boken er en arbeidsbok, lik som Helvetesuka var det. Og at jeg kunne tatt for meg de åtte pluss åtte ferdighetene/karaktertrekkene i mitt eget liv, og henholdsvis lagt til litt og tatt bort litt. Og så kunne jeg blogget om den prosessen. Men det blir ikke noe av. Det gjør ikke det. Da tar jeg heller en Helvetesuke til. Det var tider.

Jeg (44), Berit Solli, er fra Oslo, og har blogget siden 2009. Jeg blogger her om en lest bok i uken. Jeg leser alle typer bøker. Se under "Anbefaler" for bøkene jeg liker best. I tillegg til vanlig skjønnlitteratur, liker jeg å lese bøker relatert til der jeg befinner meg, eks fra et land, eller bøker der jeg tester ut å gjøre noe, eks en bok om å rydde. Jeg har hovedfag historie og en master fra BI, er samboer i kanten av Østmarka i Oslo, og jobber med kommunikasjon.

Tagged with: ,
Publisert i Faglitteratur

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Follow Berit leser on WordPress.com
%d bloggers like this: