«Kristiania» av Katrine Wessel-Aas

Vedlagt en større sending av bestilte bøker jeg tenker å lese til bokbloggerprisen fikk jeg fra nettbokhandelen haugenbok vedlagt gratis første bok i en ny serie fra Bladkompaniet. Serien «Kristiania» handler om Oda fra Piperviken som kjemper seg frem som sypike ved teateret på 1880-tallet.

Først la jeg gaven rett i papirsøpla. Men så tenkte jeg at jeg ikke pleier å lese «kiosklitteratur». Desto større grunn til å prøve.

Og da jeg hadde lest, tenkte jeg over hvilke mekanismer forlaget bruker som gjør at slike bøker og serier selger så utrolig bra? De har abonnementsordninger, og allting. Jeg tenkte at det kan henge sammen med at serien ligger an til, lik som de fleste såpeoperaer, å følge de jungianske arketypene. Det fenger. Og som historiker tenker jeg på at hvordan vi omtaler fortiden, sier om mye vår samtid. Men først litt om boken:

Byliv
Hovedpersonen og fattigjenta Oda er sterk og snill. Når jeg leser Schibsteds forlags beskrivelser av alle ungjentene som er hovedperson i deres romanserier, synes de å være rimelig like alle sammen: Sterke og omsorgsfulle.

Oda er forelsket i barndomsvennen Erik, som ligger an til en arbeiderklasse-helterolle på Akers mek, med en drøm om Amerika.

Ved siden av hovedhistorien om Oda bygger forfatteren opp to sidehistorier knyttet til den gode husholdersken Alma. Alma regjerer i advokathuset i Homansbyen, der husets sønn later som han studerer jus mens han egentlig drømmer om å skrive for teateret, og fristes ut på absintfylla av en dårlig venn. Den andre sidehistorien handler om Almas naive niese Hanne, som har fått en ny venninne i Elin, som liker herskapshus med kjekke sønner.

Jeg liker at boken synes å være rimelig historisk korrekt fra Oslo på 1880-tallet, med kart, steder de går, butikker, klesdrakter, osv. På 1880-tallet bodde mine tippolde- og oldeforeldre på Grünerløkka, Dælenenga og i Gamlebyen. De drev vertshus og strykeri, seilte for Fred Olsen og svettet ved bryggekjelene hos Schous. Så boken er et morsomt tidsbilde. Og jeg liker at i hvert fall første bind er uten religiøsitet eller synske personer, overnaturlige fenomener og den slags. Og selve den fysiske boken er bedre å lese i en mange hardcover med liten skrift.

Men, man er jo ikke akademiker hvis man bare kan nyte en bok.

Lesningen utløste refleksjoner over bokens dyproller og nåtidens populære historiefortelling. Dermed kommer jeg over på hva jeg synes er dårlig ved boken, først og fremst de flate og forutsigbare karakterene (snille/slemme, mektige/avmektige). Verdiene som formidles i boken er overtydelige: Hardt arbeid, kyskhet, forelskelse og familie. Georgs kommende kamp med individualisme/kunsten vs familiens krav til arrangert ekteskap og jusstudier, er det nærmeste forlaget kommer til å utfordre noen normer. Og nettopp den konflikten ligger muligens mange av lesernes hjerter nær.

Jeg synes også at forfatteren i for stor grad forteller om relasjoner fremfor å vise dem. For eksempel ville jeg likt om hun hadde beskrevet stemningen rundt for eksempel et middagsbord fremfor å fortelle om relasjonene mellom de tilstedeværende. Som leser opplever jeg ikke å komme i noen stemning. Jeg blir bare referert hendelser.

Dyproller
Jeg synes ofte det er nyttig å tenke på grupper, persongalleriet i tv-serier og en rekke andre sammenhenger ut fra psykiateren Carl Gustav Jungs modell om dyproller. Alle grupper (se bare rundt deg!) utvikler dyproller. Som person kan man få ulike dyproller i ulike grupper. Og produsenter av tv-serier og bokserier kan sin Jung. Fordi det selger. Og det selger fordi modellen er gjenkjennelig for alle mennesker og derfor funker som bare det kommersielt.

Jung har tolv roller, og Bladkompaniet (oppkjøpt av Schibsted) fyller dem omtrent alle med bokens omfattende persongalleri.

Kongerollen dekkes av teatersjefen, og utover i serien kan advokatfaren til Georg bli mer fremtredende. Den slemme kongen er foreløpig ingen, men jeg tipper det kan komme inn en fabrikksjef på Akers mek her.

Dronningrollen dekkes av husholdersken Alma og til dels sjefsyersken på teateret. Kanskje vil Georgs mor bli sterkere her senere. Den slemme dronningen er den nye, ledende skuespillerinnen på teateret, som har fått sin stilling gjennom det «hemmelige» forholdet til den nye teatersjefen.

Spenningen i historien vil nok ligge i at alle de fire-fem hovedrollepersonene kan komme i kronprinsrollen, altså en lovende og kommende sjef. (Jungs arketyper sier ikke noe om personens kjønn, så kronprins og konge kan godt være kvinne.) Oda, kjæresten Erik, advokatsønnen Georg og tjenestepikene Hanne og Elin kan alle komme i denne posisjonen. Men historiens sorte får eller bortkomne sønn – altså dyprollen som kronprinsens dårlige bror – kan også fylles av Georg. Hans drikkevenn Jens er allerede godt plassert med begge ben i denne båsen.

Bladkompaniet legger an til at det blir en serie om at Oda kjemper seg frem, altså en god heltinnehistorie. Men jeg mistenker at hun også skal «berge» Georg fra «den mørke siden» og undergangen. Odas rolle risikerer å bli statisk, mens det er mannekarakterene som utvikler seg.

Den passive, snille prinsessen kan foreløpig være Hanne, som også ligger an til å kjempe om kronprinsrollen. Den gode kvinnen er dydig, tro mot seg selv, fordomsfri og arbeidssom.

Alle kvinnene som kommer i roller på den dårlige siden av det jungianske «skjemaet» havner der primært på grunn av sin løsslupne seksualitet. Den slemme prinsessen hos Jung, som kan være en horerolle, ligger foreløpig til tjenestepiken Elin, som også kjemper om kronprinsrollen. Oda har naturligvis stor empati med de prostituerte i Piperviken. Men husholdersken Alma forakter allerede Elin og hennes type tjenestejenter, som henger etter de unge herrene blant herskapet.

Blant de gode hjelperne i Jungs skjema ligger de snille naboene til Oda og de andre tjenerne i huset til Alma og Georg. Vismannen synes å være Odas mor, som har lært henne å sy.

De to siste rollene, helt og skurk, synes å deles mellom Odas barnsdomsvenn Erik og hans forfyllede far. Erik ligger i utgangspunktet godt an til å bli kronprins fra sin posisjon som helt. Så spørs det om det blir han eller advokat-absint-sønnen Georg som vinner Odas hjerte? Jeg tipper at mye av dynamikken i serien vil ligge i det trekantdramaet, med sideforgreninger, samt altså kampen om kronprinsrollen.

Historie som samtidsbeskrivelse
Som historiker er jeg opptatt av hvordan hver samtid omskriver historien ut fra sine verdier. Historien om historien om 1814 gjennom et tyvetalls tiår sier for eksempel mye om utviklingen av synet på nasjonalstaten fra 1814 og frem til i dag.

Hvis jeg så legger til grunn at forlaget skaper en ny serie om 1880-tallets Kristiania ut i fra sin kunnskap om 2016-markedets bredeste smak og lettest svelgelige verdier, er det interessant å se hvilke verdier forlaget stryker med hårene.

Seriene ønsker jo ikke å være en oppfordring til refleksjon, kritikk eller ettertanke. De ønsker å være god og avhengighetsskapende underholdning. Ut fra første bok i serien om «Kristiania» – Hva tror Bladkompaniet er lett underholdning for flest mulig lesere nå?

Girlsville
Jeg lurer også på om åsstedet for boken, Kristiania, viser at forlaget tilpasser seg en lesergruppe av kvinner som har flyttet – eller ønsker å flytte – til by. Jeg ser av forlagets hjemmesider at de har flere serier over samme tema, om unge kvinner som slår seg opp i byer som Ålesund, Drammen og Tromsø. Det gleder meg som urbanist at nasjonalromantiske fortellinger om bønder og huldre viker plass for drømmer om å skape seg et liv i urbane strøk. Populærkulturen synes å ha vippet tyngdepunktet fra bygderomantikk til byromantikk, særlig i bøker rettet mot kvinner. Det lover godt.

Jeg tror også forlaget treffer en del av det urbane publikummets drømmer når det ligger an til at Oda kommer til å utvikle seg fra en som er god med håndarbeid etter mønster til å selv å tegne og designe klær.

Men jeg lurer på om de tradisjonelle verdiene mellom kvinner og menn som eksponeres i serien er litt bakpå i forhold til publikummet? Her tror jeg at forlaget ikke henger helt med, faktisk. Forlaget har selvfølgelig kommet langt fra Snøhvit-historiene om de passive jentene som må reddes av en prins. Men jeg tror at urbane jenter har kommet enda lenger, og nå drømmer mer om å bli akseptert som de tabberike og tvilende levedamene de kan være, enn å bli en staut, Solveig-aktig og kysk redningskvinne for en mann som kjemper mellom det onde og det gode i sitt liv.

 

Jeg (44), Berit Solli, er fra Oslo, og har blogget siden 2009. Jeg blogger her om en lest bok i uken. Jeg leser alle typer bøker. Se under "Anbefaler" for bøkene jeg liker best. I tillegg til vanlig skjønnlitteratur, liker jeg å lese bøker relatert til der jeg befinner meg, eks fra et land, eller bøker der jeg tester ut å gjøre noe, eks en bok om å rydde. Jeg har hovedfag historie og en master fra BI, er samboer i kanten av Østmarka i Oslo, og jobber med kommunikasjon.

Tagged with: , ,
Publisert i Skjønnlitteratur
8 comments on “«Kristiania» av Katrine Wessel-Aas
  1. Tine sier:

    Artig at det er en omtale og en smakebit fra samme, for meg ukjente bok, i dag. Forbinder ikke denne type litteratur med deg, så jeg ble litt overrasket. Flott og grundig omtale, selv om det ikke ser ut som faren for å bli hekta er stor 🙂

    Lik

  2. Katrine Wessel-Aas sier:

    Hei Berit, takk for en meget interessant og artig analyse av min romanserie «Kristiania»:)

    Lik

  3. […] av denne boken. Den skal gis ut som føljetong utover året. Jeg leser iblant kiosklitteratur (se omtale av «Kristiania») for å følge med på hva svært mange mennesker leser. Så da tenkte jeg en gratis […]

    Lik

  4. […] boken. Den skal gis ut som føljetong utover året. Jeg leser iblant kiosklitteratur (se omtale av «Kristiania») for å følge med på hva svært mange mennesker leser. Så da tenkte […]

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Follow Berit leser on WordPress.com
%d bloggers like this: