«Barske glæder» av Peter Wessel Zapffe

Når jeg leser om villmark og fjell, dukker iblant navnet «Peter Wessel Zapffe» opp. Til slutt fant jeg ut at jeg like godt selv skulle lese dette referanseverket om gledene ved å klatre og gå i fjell. «Barske glæder» er en samling av filosofen og juristen Zapffes essays fra tidsskrift og aviser om friluftsliv. Den utgivelsen en av Barske glæder som jeg leste, har i tillegg noen tekster om boken og om Zapffe skrevet av beundrere.

Morsom og poetisk
Zapffes essay er morsomt skrevet, særlig om telt, soveposer, turfølge og folk de møter. Han skriver poetisk og vakkert om voldsomme fjell, og om følelsene av å utfordre naturen og skjebnen. Essayene er sikkert enda bedre for dem som selv klatrer. Jeg synes også å kjenne igjen den litt gammelmodige understatement humoren, som jeg spesielt likte da jeg bodde på Blindern Studenterhjem. Det er en følelse av «Mot i brystet, vett i pannen». Jusstudentenes humor og friske pågangsmot er ofte fantastisk, når den er lun. Jeg synes grunntonen i Zapffe går litt i den retning.

Mest om leseren selv
Det slår meg at omtale av Zapffe, lik som siste ukers omtale av David Bowie, handler vel så mye om den (mannen) som forteller om sitt forhold til Zapffe/Bowie, som det handler om selve tekstene. Are Kalvø skrev i forrige uke om eldre mannlige journalister som skriver om sitt forhold til Bowie, og Mimir Kristjanson i Klassekampen kritiserte særlig den voldsomme og følelsestunge dekningen av Bowies død i VG. Se for eksempel omtalen av Barske glæder på turnettstedet Harvest, som handler om skribentens møte med Zapffe ved skriving av særoppgave.

Dermed passer det at min bloggpost om Zapffe kan spore av til å handle om meg. Om min irritasjon over at anmeldere setter seg selv og sine uinteressante følelser i sentrum, istedenfor artisten eller forfatteren.

Jeg (44), Berit Solli, er fra Oslo, og har blogget siden 2009. Jeg blogger her om en lest bok i uken. Jeg leser alle typer bøker. Se under "Anbefaler" for bøkene jeg liker best. I tillegg til vanlig skjønnlitteratur, liker jeg å lese bøker relatert til der jeg befinner meg, eks fra et land, eller bøker der jeg tester ut å gjøre noe, eks en bok om å rydde. Jeg har hovedfag historie og en master fra BI, er samboer i kanten av Østmarka i Oslo, og jobber med kommunikasjon.

Tagged with: , , , ,
Publisert i Skjønnlitteratur

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Follow Berit leser on WordPress.com
%d bloggers like this: