«Vi trenger nye navn» av NoViolet Bulawayo

Jeg tror at denne oppvekstromanen fra Zimbabwe og USA er den beste boken jeg har lest i år. Boken er forfatterens debutroman, som hun fikk mye skryt og flere priser for i 2013.

Fortellingen om jeg-personen Darling starter i det herjede Zimbabwe, der ungene ikke lenger går på skole, men observerer voksenverdenen med religionsutøvelse, AIDS, u-hjelpsarbeidere, osv. Barna, med navn som Godknows og Bastard, utforsker bydelene Paradise og Budapest, og finner på fantestreker. Jeg liker at forfatteren forteller historier fremfor å beskrive eller forklare om fattigdom, vold, oppdragelse, osv.

Etter hvert klarer Darling å flytte til tanten sin i USA, og lever der som illegal innvandrer. Hun studerer og arbeider hardt, hun savner hjemme, og særlig bryllupet til tantens eks-kjæreste viser kulturkollisjonene.

Gjennom fortellingene sine klarer forfatteren å formidle følelsen av Afrika, av å være migrant, og kompleksiteten og motsetningene i kulturene. Tidvis er boken søt, men den er overhode ingen feelgood. Etterhvert blir den litt dyster lesning for desembermørket. Neste bok må bli en pick me up…

Jeg (44), Berit Solli, er fra Oslo, og har blogget siden 2009. Jeg blogger her om en lest bok i uken. Jeg leser alle typer bøker. Se under "Anbefaler" for bøkene jeg liker best. I tillegg til vanlig skjønnlitteratur, liker jeg å lese bøker relatert til der jeg befinner meg, eks fra et land, eller bøker der jeg tester ut å gjøre noe, eks en bok om å rydde. Jeg har hovedfag historie og en master fra BI, er samboer i kanten av Østmarka i Oslo, og jobber med kommunikasjon.

Tagged with: , , ,
Publisert i Anbefaler, Beste romaner, Skjønnlitteratur
4 comments on “«Vi trenger nye navn» av NoViolet Bulawayo
  1. Elida sier:

    Eg las denne då den var kandidat til booker-prisen, og elska den. Første del er best, andre del er tøff 🙂

    Likt av 1 person

  2. Denne boken har jeg også lest og likte den veldig godt! 🙂 Nei, den er definitivt ingen feelgood…

    Lik

  3. […] bort tid på skrot. Jeg synes også altfor mange skriver altfor langt. Da tar jeg heller en kompakt NoViolet Bulawayo (årets beste roman for min del) eller Lena Andersson, Richard Yates eller Harper Lee. Hvis det […]

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: