«Lysår» av James Salter

Denne romanen fra 70-tallet er elsket av kritikere. Og det har den all grunn til å være.

Salter skriver rolig og vakkert om et vellykket ektepar gjennom en tyveårsperiode. Mannen er arkitekt, hun er hjemmeværende i en amerikansk forstad i nordøstlige USA. Det vokser imidlertid frem i dem at de ikke har det så bra. Med tiden sklir de inn i midtlivskriser. Boken snek seg inn til marg og bein på meg parallelt med at livet snek seg innpå de vakre romanpersonene.

Det som starter som en overfladisk og lett bok, krøp seg så sakte inn i meg at jeg ikke med en gang skjønte at det var boken som sendte meg til kanten av angsten. Jeg måtte bare legge boken fra meg i flere måneder, to ganger. Jeg kom likevel tilbake til boken fordi den var så bra at det var verdt ubehaget. Og jeg var spent på hvordan det gikk med disse menneskene.

Salter har fått mye skryt for sitt fantastiske språk og gode setninger. «Lysår» er altså en stor bok som berører dypt om de store spørsmål, som livet og kjærligheten.

Jeg (44), Berit Solli, er fra Oslo, og har blogget siden 2009. Jeg blogger her om en lest bok i uken. Jeg leser alle typer bøker. Se under "Anbefaler" for bøkene jeg liker best. I tillegg til vanlig skjønnlitteratur, liker jeg å lese bøker relatert til der jeg befinner meg, eks fra et land, eller bøker der jeg tester ut å gjøre noe, eks en bok om å rydde. Jeg har hovedfag historie og en master fra BI, er samboer i kanten av Østmarka i Oslo, og jobber med kommunikasjon.

Tagged with: ,
Publisert i Anbefaler, Beste romaner, Skjønnlitteratur
7 comments on “«Lysår» av James Salter
  1. Tine sier:

    Takk for tipset, denne fikk jeg lyst å lese 🙂

    Lik

  2. Leste denne for noen år siden og likte den veldig godt. Forfatteren skriver veldig bra og jeg kunne tenkt meg å lese mer av ham. Ha en fin søndag 🙂

    Lik

  3. elbakken sier:

    Hm, nå ble jeg nysgjerrig. Takk for tipset 🙂

    Lik

  4. […] Jeg har gitt bort ny norsk skjønnlitteratur, for eksempel ga jeg bort til jul årets bøker av Linn Ullmann, Edvard Hoem og tegneseriebøker som Kebbelife og Joachim Nilsen. Så jeg støtter nye norske utgivelser økonomisk. Men jeg er selv ingen «early adapter» innen litteratur. Jeg liker bedre å høre hva andre anbefaler, og la inntrykkene synke litt før jeg plukker opp en bok til lesing. Det er så mange bra bøker, at det er dumt å kaste bort tid på skrot. Jeg synes også altfor mange skriver altfor langt. Da tar jeg heller en kompakt NoViolet Bulawayo (årets beste roman for min del) eller Lena Andersson, Richard Yates eller Harper Lee. Hvis det skal være langt, må det være så godt som James Salter. […]

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Follow Berit leser on WordPress.com
%d bloggers like this: