«En sommer med Montaigne» av Antoine Compagnon (7/30)

Professor i fransk litteratur, Antoine Compagnon, har nå fått utgitt på norsk 40 korte radiokåserier om en viktig foregangsmann for moderne tenkning, renessansemannen Michel de Montaigne (1533-92). Boken kom inn på de franske bestselgerlistene for et par år siden etter at kåseriene hadde gått på radio. Compagnons bok blir en lett innføring i Montaignes tenkning og liv.

Skriving og Montaignes liv hang tett sammen. Han var rikmannssønn og borgermester, som i en alder av 37 år skulle trekke seg tilbake til sitt bibliotek – og oppdaget at å bare sitte der holdt på å gjøre ham gal. Dermed begynte han å skrive på sine essays, som er en rekke funderinger over alt mellom himmel og jord. Verket er uten start og slutt, uten noen erklært mening. Etter verkets utgivelse i 1580 fortsatte han å skrive «forlengelser» av sine resonnementer og tanker i boken.

Han virket i overgangen mellom middelalder og renessanse. Han studerte seg selv, i humanismens menneskevennlige ånd. Han gikk tilbake til de greske filosofer, særlig Sokrates. Han tvilte mye, og fremhevet betydningen av forstå hvor lite man vet. Dette i noenlunde kontrast til hvordan den dominerende kirken var i middelalderen.

Compagnons kåserier handler om verket «Essays», som kan oversettes med ordet «Forsøk». Slik sett er det en viss sammenheng mellom bokens form og innhold. Compagnons bok er lettlest, som forventet av radiokåserier. Men de er ikke morsomme eller ordrappe. Compagnon er ingen Are Kalvø, for å si det sånn. I likhet med Montaignes verk er de 40 kåseriene også løsrevede fra hverandre. De er liksom tanker spunnet videre fra originalen.

Jeg opplever at Compagnon forsøker å vise Montaignes filosofi i hvordan boken er skrevet. Det gjelder å gjøre stoffet tilgjengelig for den jevne franskmann i form av radiokåserier – Montaigne selv skapte en viss furore ved å skrive på fransk fremfor latin. Montaignes essays var altså løsrevne og under stadig utvikling – og Compagnes kåserier er løsrevne og kanskje et forsøk på videre utvikling fra Montaigne. Begge understreker de betydningen av tvil, av utvikling, og av å nyte livet nå.

Kanskje er Compagnons bok av typen som vokser for meg desto lenger det er siden jeg leste den. Den har historier og mening inni hverandre.

Får tenke litt videre på det. Som Montaigne og Compagnon ville gjort.

Jeg (44), Berit Solli, er fra Oslo, og har blogget siden 2009. Jeg blogger her om en lest bok i uken. Jeg leser alle typer bøker. Se under "Anbefaler" for bøkene jeg liker best. I tillegg til vanlig skjønnlitteratur, liker jeg å lese bøker relatert til der jeg befinner meg, eks fra et land, eller bøker der jeg tester ut å gjøre noe, eks en bok om å rydde. Jeg har hovedfag historie og en master fra BI, er samboer i kanten av Østmarka i Oslo, og jobber med kommunikasjon.

Tagged with: , ,
Publisert i Faglitteratur
One comment on “«En sommer med Montaigne» av Antoine Compagnon (7/30)
  1. Tine sier:

    Denne har jeg også lest. En spesiell bok med et litt uvant format, men absolutt mat for sjelen 🙂

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: