«The Drama of the Gifted Child» av Alice Miller (46)

Psykologen Alice Miller (1923-2010) skrev banebrytende bøker om barn. Hun var særlig opptatt av barnets opplevelse av å bli akseptert av de voksne som den lille, maktesløse, kunnskapsløse tassen det er. «The Drama of the Gifted Child» var en sensasjon da den kom på engelsk i 1981. Den slo inn dører om de vidtrekkende konsekvensene av barnemishandling. Hun beskriver at mange barn er svært begavede i å takle sine foreldre, og at barn ofte er veldig ensomme og uten allierte i denne håndteringen av menneskene de er mest avhengige av.

Jeg ble oppmerksom på Miller gjennom en dokumentar på NRK, inkludert intervju med hennes sønn. Sønnen fortalte at hun overhode ikke brydde seg om ham, for eksempel måtte hans tante komme og overta det hylskrikende barnet etter et par uker fordi han ikke fikk mat. Alice Miller hentet ham fra tanten først da han var et halvt år. Så sendte hun ham fortest mulig på kostskole. Og godt var det, for hjemme fikk han bank. Det veldige gapet mellom hva hun skrev som fagperson og hvordan hun behandlet sitt eget barn, fascinerte meg til å lese hennes hovedverk «The Drama of the Gifted Child».

Miller var født på 20-tallet i en polsk-jødisk familie. Boken er litt gammeldags ved at hun ikke nevner far eller andre voksne i barnets liv. Alt handler om hvorvidt spebarnet og barnet får oppmerksomhet, forståelse og omsorg fra sin mor. Boken handler om at barnet føler forvirring, redsel, utilstrekkelighet, underdanighet, osv, som barnet verken forstår eller kan uttrykke. Følelsene bare fester seg i barnet. Og når barnet blir voksent, vil det påføre sine egne barn den samme opplevelsen.

I etterordet fra 2007 er det beskrevet at mange lesere rundt 1980 ble oppmerksomme på og gråt med barnet i seg, som var misforstått og alene. Det var nødvendig for det begavede barnet å skjule smerten i sin kropp og underbevissthet for å overleve.

Etter denne boken skrev Miller flere bøker om diktatorers barndom. Til hun begikk selvmord besvarte hun mange menneskers brev på sine nettsider, i håp om at enkeltmennesker vil kunne finne verktøy til å hjelpe seg selv.

Det står noe i Gamle Testamentet om å sone synder i mange generasjonsledd. Miller har beskrevet hvordan det i tilfelle kan foregå.

Da jeg leste boken, fikk jeg litt mer sympati med barn. La oss aldri ydmyke dem som er avhengige av oss.

Jeg (44), Berit Solli, er fra Oslo, og har blogget siden 2009. Jeg blogger her om en lest bok i uken. Jeg leser alle typer bøker. Se under "Anbefaler" for bøkene jeg liker best. I tillegg til vanlig skjønnlitteratur, liker jeg å lese bøker relatert til der jeg befinner meg, eks fra et land, eller bøker der jeg tester ut å gjøre noe, eks en bok om å rydde. Jeg har hovedfag historie og en master fra BI, er samboer i kanten av Østmarka i Oslo, og jobber med kommunikasjon.

Tagged with: ,
Publisert i Faglitteratur

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Follow Berit leser on WordPress.com
%d bloggers like this: