«Tale er gull» av Sylfest Lomheim (32)

Jeg gledet meg til å lese et skarpt og offensivt forsvar for skrift, sammenhengende resonnementer og ordet fremfor bildet. Jeg kjenner jo til Sylfest Lomheim. Han fra Språkrådet. Som jeg for flere år siden hyret inn som foredragsholder om kommunikasjon, og som begeistret med tale uten powerpoint. Hans bok vil være stas, tenkte jeg. Jeg gledet meg til et festskrift for god retorikk, sammenhengen mellom ord og den klare tanke. Sånne ting.

Så feil kan man ta.

«Tale er gull» går nemlig ikke noe sted. Lomheim bare trekker opp problemstillingen at mennesket lever mellom langsom biologi og eksplosiv teknologi. Han utforsker det han kaller et triangel av det levende ordet, den stille teksten og den urolige skjermen. Det er gode utgangspunkt for analyse. Det stopper dessverre der.

Boken hadde trengt en redaktør som strammet opp teksten betydelig. Det kan hende redaktøren fikk måkt flest mulig anekdoter ut i notene bak i boken. Men redaktøren burde vært mye strengere til å få Lomheim til å si det han vil si, og så si det. Bare det. Isteden flyter teksten utover, og renner aldeles over av selvfølgeligheter. Lomheim er kunnskapsrik, men i denne boken kommer det ikke mye ny kunnskap. Denne boken kunne vært veldig mye kortere!

Det kan hende at innholdet flyter utover nettopp fordi Lomheim ikke er klar på hvor han vil. Han snakker mye om gamle kilder, som Bibelen, Sokrates og Camus, men han synes ikke å ha særlig visjoner fremover. Jeg visste at Lomheim kunne ta slagside av å være romantiker. Men jeg trodde ikke han var så mye av en utviklingspessimist.

Imot teknologi?

Denne boken av professoren fra Universitetet i Agder ga meg mer assosiasjoner til tippoldefar Tellef. Jeg hadde en runde for noen år siden der jeg lette opp bilder av alle mine tippoldeforeldre. Tippoldefaren som var ordfører i Evje i Setesdal i Agder på 1880-tallet var ikke mulig å finne bilder av hos noen slektninger. Jeg dro til rådhuset og fant en vegg med bilder av ordførere før og etter ham, men ikke av min gamle Tellef. Den rådende teori i familien er at Tellef var så konservativ at han var imot all ny teknologi, inkludert fotoapparater. Derav ingen bilder.

Professor Lomheim synes å ha lagt seg i samme leia, og bare er imot alt nytt. Muligens fordi han er god på de gamle formater og former. Det hadde vært moro å se Lomheim vise hva han kan gjennom nye formater en gang. Da vil han ikke ha overtak i form, men vise at han fortsatt leverer sprudlende innhold og nye tanker, uavhengig av form. Han burde blitt utfordret på å lage film eller powerpoint med bare bilder. Da tror jeg han ville ha fornyet seg.

Pass deg selv…

Deri ligger muligens også en Note to Self… Jeg driver her og lager tekstbasert blogg. Det er fint. Men jeg kunne kanskje utfordre meg selv ved også å tenke og jobbe mer med bilder, kanskje film. Ellers risikerer jeg å være jeg like gammel i hodet som Lomheim og tippoldefar allerede…

Kanskje skulle jeg startet et fotoprosjekt?

Jeg (44), Berit Solli, er fra Oslo, og har blogget siden 2009. Jeg blogger her om en lest bok i uken. Jeg leser alle typer bøker. Se under "Anbefaler" for bøkene jeg liker best. I tillegg til vanlig skjønnlitteratur, liker jeg å lese bøker relatert til der jeg befinner meg, eks fra et land, eller bøker der jeg tester ut å gjøre noe, eks en bok om å rydde. Jeg har hovedfag historie og en master fra BI, er samboer i kanten av Østmarka i Oslo, og jobber med kommunikasjon.

Tagged with: ,
Publisert i Faglitteratur

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Follow Berit leser on WordPress.com
%d bloggers like this: