«Saken mot Abelone» av Bernt Rougthvedt (19)

Den nye boken om «bordeller, bondefangeri og et drap i det gamle Vaterland» ble bok nummer nitten i serien til 50 på ett år.

Heimstaddiktning

Jeg er historiker og Oslopatriot, og det kunne være nok til å plukke ut en slik bok. Dessuten rommer slektshistorien mange familiemedlemmer som bodde og jobbet ved Vaterland i 1890-årene: Mormors morfar Jens drev vertshus for kuskene på Vaterland, mens hans kone Amalie drev strykeri i Trondheimsveien. En av søstrene hennes, Augusta Arnesen, styrte fruktbutikken sin borte ved domkirkearkaden. Mormors farfar Gustav var til sjøs som dampskipsmaskinist for Fred. Olsen, han seilte mest på Amsterdam. Mens Kjerstin bodde med skoleungene deres i Gamlebyen. Farfars far Magnus jobbet ved Youngstorget og på Schous bryggeri, og bodde på Dælenenga med den kristelige Marie og de første barna. Og farmors far Hans hadde jobb i Kristiania som drosjekusk på denne tiden, før storebror døde barnløs, og Hans dro hjem for å drive gården. Alle sa de jevnlig «farvel» eller «på gjensyn» til søsken og venner som hadde samlet sitt mot og sin fremtidstro, og dro ned til Amerikalinjens kai.

En bok om folkeliv og kriminalitet på Vaterland er altså en folkelivsskildring fra «hjembygden» min. Rene Heimstad-diktningen det her.

Vaterlands dronning

Vaterland var kvarterene fra Oslo S og opp forbi Lilletorget, altså litt mer enn der Oslo City og Spektrum står idag. Og så omtrent fra Storgaten til Akerselven. Det verneverdige huset til dagens Queens pub er et av landemerkene som fortsatt står. På dette lille området gikk gateløpet anderledes enn idag. Det var stor trengsel i boligene, mye gjennomfartstrafikk med grunnlag for forretninger på vertshusene, og litt av hvert for politiet å ordne opp i. Det stinket kloakk overalt, det stinket fra elven, fra kumarkedet på Grønlands torg, og fra fiskehallen. Vaterland var det mest beryktede strøket i byen. Og dermed tiltrakk Vaterland både dem som kom fra eller skulle til toget med altfor mye penger på seg, og dem som visste at fulle bønder med kontanter i strikk på lommen var i byen. På noen måter har kanskje Vaterland ikke forandret seg på disse 120 årene?

Abelone ble født på Tukthuset av en prostituert, vokste opp i fosterfamilie på Sinsen, og begynte selv som prostituert i tenårene. Hun fikk seg eget skjenkested med egne ansatte og særlig «service» i annen etasje. Drapet skjer når en rik bonde fra Ringsaker blir redd for pengene sine inne på vertshuset, og skyter Abelones ektemann. I den påfølgende rettssaken blir bonden frikjent fordi det skal ha vært selvforsvar. Abelone selv ender som tiltalt, og blir dømt for å drive bordell.

Sakene førte til opptøyer i Kristiania. Byens bedre borgere ville ha opprenskninger på Vaterland. Parallelt ble det skapt mange myter om at Abelone egentlig var en fallen riking, hvordan bordellmammaen hadde omsorg for de fattige, hjalp politiet, og kunne slåss som en stor mann. På et tidspunkt ble hun også brukt i avisers kamp mot hverandre, og dermed ble det enda mer publisitet om henne.

Tidsskildring

Jeg synes boken er morsom som miljøskildring fra Vaterland, selv om de åpenbart hadde det stusslig. Jeg liker også språket i rettsdokumentene, som inneholder «rufferi», «offentlige Fruentimmere der holder sine Legemer tilfalds», «gemene røverbuler», «bondelømmel», «en sværm av uhyggelige skikkelser», «tarvelig», «en gemen vise», «Thea sang uavlatelig sjofle viser», og andre språklige finesser som er ute av aktivt språk. Jeg synes dog boken skjemmes litt av at forfatteren så tydelig tar standpunkt og gjør saken til et klassespørsmål. Det kunne han overlatt leseren å forstå selv. Man kunne også valgt å bringe inn mer om kjønn som begrunnelse for at storbonden gikk fri for drap, mens enken ble dømt til brød og vann.

Og ingen av slektningene mine var nevnt noe sted.

Jeg (45), Berit Solli, er fra Oslo, og har blogget siden 2009. Jeg blogger her om en lest bok i uken. Jeg leser alle typer bøker. Se under "Anbefaler" for bøkene jeg liker best. I tillegg til vanlig skjønnlitteratur, liker jeg å lese bøker relatert til der jeg befinner meg, eks fra et land, eller bøker der jeg tester ut å gjøre noe, eks en bok om å rydde. Jeg har hovedfag historie og en master fra BI, er samboer i kanten av Østmarka i Oslo, og jobber med kommunikasjon.

Tagged with: , , ,
Publisert i Faglitteratur
2 comments on “«Saken mot Abelone» av Bernt Rougthvedt (19)
  1. […] moro av, særlig «Oppfinnere som døde av sin egen oppfinnelse» av Ola Vikås og «Saken mot Abelone» av Bernt […]

    Liker

  2. […] til Oslo og sin selfmade velstående tante, som drev restauranter i byen (kanskje var hun litt lik Abelone). Tanten kom iblant «hjem» til brorens småbruk på Sand med privatsjåfør og gode […]

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: