Apotekfarmasi gjennom 100 år, en nysgjerrighetspille (11)

Jeg begynte å lese bok nr 11 i serien til 50 bøker på ett år ved en feiltagelse. Underveis rant det på med assosiasjoner og egne funderinger. Det er de underligste kilder til inspirasjon og nysgjerrighet!

Jeg har to bøker som ser like ut: «Et studium av farmasiens historie» og «Apotekfarmasi gjennom 100 år», begge utgitt til Norges Apotekerforenings 100-års-jubileum i 1980. Først 70 sider uti boken om apotekfarmasi, kom jeg på at det var jo den om hele farmasiens historie jeg hadde tenkt å lese. Innen feilen ble oppdaget, var jeg allerede fordypet i mine tanker som historiker, bedriftsøkonom, legemiddelnæring-lieber, og nerdete opptatt av arbeidsprosesser i og mellom virksomheter.

Lokal produksjon av legemidler

Først og fremst forteller boken jeg startet å lese ved en feiltagelse at apotekfarmasi – altså at legemidler ble laget på lokale apotek og så på det sentrale Apotekenes Laboratorium (AL, idag NYSE-notert Alpharma) – har vært i svært stor utvikling (se også entusiastenes fagwiki http://www.farmasihistorie.com).

Jeg er begeistret for legemiddelnæringen – for forskningen, fremskrittene for menneskeheten, markedsføringsapparatet, logistikken, lovverket, det hele. Jeg har jobbet både med logistikk og lovverk knyttet til netthandel da jeg jobbet i Posten Logistikk. Og jeg hadde et par år i et av verdens fremste legemiddelfirma MSD som «external affairs manager». Pluss at jeg har familie som jobbet 15 år i apotekerforeningen, som etterhvert ble apotekforeningen – navneskiftet var ikke tilfeldig. (Jeg lurer på om en tilsvarende transformasjon står foran oss i arkitektnæringen, men det er en annen bloggpost…)

Opp til midten av 60-tallet hadde alle apotek sitt laboratorium, og laget individtilpassede miksturer, salver osv. Alle selskaper liker å snakke om kundetilpasning i våre dager, men den gangen var alt håndarbeid og spesiallaget. Så kom masseproduksjon, bedre medisiner som var forsket frem, patentert og produsert av multinasjonale selskaper. Kanskje går alt i sykluser,  slik at vi nå, etter en lang fase med masseproduksjon, går vi tilbake til individuelt tilpassede produkter og tjenester, eks i form av medisiner tilpasset enkeltpersoner?

Skille jobb og fritid?

Apotek solgte også andre varer,  eks tobakk. Det var en apoteker som i 1886 oppfant en oppkvikkende, kokainbasert drikk som senere ble til Coca Cola. Apotekene var åpne svært lenge hver dag. Da medarbeiderne begynte å organisere seg, var et krav å redusere åpningstiden til kl 21 på kvelden og fri en dag i uken fra kl 12. Det var også vanlig at de ansatte bodde i apotekergården som en del av lønnen, og hadde bakvakt om det kom en kunde. Så dagens diskusjoner om å skille jobb og fritid ville de gamle apotekarbeiderne kunne kjenne igjen.

Næringslivets historie

Den siste tanken etter å ha gjort meg kjent med innholdet i boken om apotekfarmasiens historie (å si at jeg har lest den perm til perm ville være en overdrivelse) er at den faktisk er skrevet i 1980. Den har et morsomt tidsbilde der de forteller hvordan en vanlig kontordag ser ut for foreningens ansatte i 1980:

Dagens starter med at direksjonen har møte der de åpner og fordeler posten. Rommet der de stensilerer, kopierer og sånt er det travleste på hele huset. Det går mye i telefoner, journalføring, osv. De tar for gitt en rekke kontorrutiner som jeg ikke kjenner igjen. Jeg startet å jobbe som journalist i lokalavisen Ullern avis/Akersposten i 1994. Da var telefaksen i aktiv bruk, men vi hadde hver vår Mac (eller var det pc?) og mail, men ikke hjemmeside. Kontorrutinene fra 1980 er mystiske for meg.

Fra de enkle kontorrutiner går assosiasjonene videre til de store driverne. Finnes en storstilt bedriftsøkonomihistorie? Piketty har prøvd seg på en variant av kapitalens historie nylig. Jeg var selv med på bedriftshistorie da jeg skrev hovedoppgave om Norsk Hydros miljøpolitikk på 70-tallet. Men næringslivets historie? Har noen prøvd på den? Boken virker i sin pussighet som en nysgjerrighetspille i hjernen:

Hvordan har verdiskapingen i summen av bedriftene utviklet seg? Hvordan har bølger og moter endret seg innen outsourcing/insourcing, nisje seg eller spre seg i flere markeder, hvordan har ingeniørenes totale verdiskaping variert, har man over tid ansatt flere markedsførere pr omsatt krone – og færre kontordamer, har bedrifter som ansetter informasjonsfolk høyere lønnsomhet over tid enn de som ikke gjør det, er det lønnsomt for en utbygger å investere mer i arkitektarbeid før de begynner å bygge, hvilke sprang har IKT gitt for driften av store virksomheter, hvor i driften har IKT vært mest effektivt, i hvilken grad er kontorrutiner blitt effektivisert – eller bare erstattet av noe annet, hva har det å si for drift og ledelse at direksjonen ikke lenger sammen åpner dagens post, hvor mye høyere er reallønnen blitt for yrker der man før fikk bolig og mat som utbetaling, hvor stor er den svarte økonomien, hva har det å si for den totale økonomien at så mange ikke er i arbeid i det hele tatt?

Sånne ting. Sånt lurer jeg på. Hjernen settes igang av de mest uventede bøker. Jeg leste en artikkel i Aftenposten denne helgen om hvor kreativitet kommer fra. Den kan visst komme der man minst venter den.

Jeg (44), Berit Solli, er fra Oslo, og har blogget siden 2009. Jeg blogger her om en lest bok i uken. Jeg leser alle typer bøker. Se under "Anbefaler" for bøkene jeg liker best. I tillegg til vanlig skjønnlitteratur, liker jeg å lese bøker relatert til der jeg befinner meg, eks fra et land, eller bøker der jeg tester ut å gjøre noe, eks en bok om å rydde. Jeg har hovedfag historie og en master fra BI, er samboer i kanten av Østmarka i Oslo, og jobber med kommunikasjon.

Tagged with: , , , ,
Publisert i Faglitteratur

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Follow Berit leser on WordPress.com
%d bloggers like this: