«Leve Posthornet» av Vigdis Hjort (7)

Syvende bok av femti bøker på ett år ble Vigdis Hjort sin roman om kommunikasjonsrådgiveren Ellinor som er hyret inn av fagforeningen Postkom til å slåss mot innføringen av EUs postdirektiv. «Leve Posthornet» kunne jeg kanskje kjenne meg igjen i, jeg som jobbet som informasjonssjef i Postens logistikkdivisjon for ti år siden?

Mister språket

Midt i trettiårene har hovedpersonen eget kommunikasjonsbyrå. Krisen treffer når en av hennes kompanjonger tar livet av seg. Hun og den gjenværende kompanjongen må overta jobben med postdirektivet, et halvt år før det skal behandles på Arbeiderpartiets landsmøte i april 2011. Selvmordet utløser en personlig krise.

Hovedpersonen opplever manglende ekthet og nærhet i sine relasjoner og i språket sitt. Jeg synes at romanen har gode miljøskildringer og beskriver svært godt hovedpersonens ensomhet og hektiske fortvilse. Bokens språk speiler sinnsstemningene. Hjort forteller ikke sinnsstemningene, hun viser dem. Sånt liker jeg. Gjennom møter med ekte postfolk fra distriktene gjenppdager Ellinor det virkelige, og tar det autentiske tilbake.

Jeg synes det blir litt for klisjé å si at bare du møter en rettfralevra-prater fra Finnmark, så vil du forstå hva som er sant og gjenfinne verdien av virkelig engasjement. For med mindre du selv er et postbud fra Finnmark, så finner du ikke deg selv ved å snakke med et postbud fra Finnmark. Kanskje er det ment som ironi fra Hjort?

Romantiseringen av brev kunne jeg dog hengt meg på.

Blogg for egen stemme

Jeg tenker at kommunikasjonsrådgivere i byråer, som jobber for dem som til enhver tid betaler, kan oppleve å få avstand til språket sitt. Sikkert også avstand til realiteten i sakene de jobber med. Når man er ansatt kommunikasjonsrådgiver hos én arbeidsgiver kommer man mer «bak ballen» og identifiserer seg selv mer med saken. Kanskje kan man bli fremmedgjort av å mene på betaling og selge nettverket sitt hele tiden.

Det kan hende at det å skrive blogg og innlegg hjelper meg å beholde min egen stemme og språk, selv når jeg ikke er så utsatt for fremmedgjøring i min jobb som fast kommunikasjonsrådgiver som denne innleide konsulenten.

 

 

Jeg (44), Berit Solli, er fra Oslo, og har blogget siden 2009. Jeg blogger her om en lest bok i uken. Jeg leser alle typer bøker. Se under "Anbefaler" for bøkene jeg liker best. I tillegg til vanlig skjønnlitteratur, liker jeg å lese bøker relatert til der jeg befinner meg, eks fra et land, eller bøker der jeg tester ut å gjøre noe, eks en bok om å rydde. Jeg har hovedfag historie og en master fra BI, er samboer i kanten av Østmarka i Oslo, og jobber med kommunikasjon.

Tagged with: , , , , ,
Publisert i Skjønnlitteratur
3 comments on “«Leve Posthornet» av Vigdis Hjort (7)
  1. […] bestselger fra ifjor skuffer ikke. Jeg har lest flere bøker av henne før, blant annet Posthornet, så jeg vet at jeg får frustrert kvinne med rødvinskonsum. Her blir det også arveoppgjør og […]

    Lik

  2. […] bestselger fra ifjor skuffer ikke. Jeg har lest flere bøker av henne før, blant annet Posthornet, så jeg vet at jeg får frustrert kvinne med rødvinskonsum. Her blir det […]

    Lik

  3. […] Vigdis Hjorts bestselger «Arv og miljø». (Jeg har også blogget om hennes «Leve Posthornet«.) Begge søstrenes romaner dekker seg bak påstander om at de er fiksjon. Men lillesøster […]

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: