«Engel i Paris» av Elin Husebø

Jeg fant tilfeldig en ny bok om forfatteren Alexander Kielland i bokhandelen forleden. Det er en bok av Elin Husebø. Den er skrevet nesten som et dikt. «Engel i Paris» handler om da juristen, rikmannssønnen og fabrikklederen Alexander tok mot til seg og forlot alt hjemme i Stavanger våren 1878. Han dro til Paris for å konsentrere seg om å skrive ut alle sine idéer til noveller, skuespill og artikler.

Boken hennes er vakker, både i form og innhold. Den handler om «når knopper brister», på en måte. Om å ta mot til seg, og å gjøre det man tror man kan få til. Nå ser jeg at hun skal ha opplesning søndag 3. februar på Litteraturhuset *skrive ned i almanakken*

Jeg har et særlig forhold til Kielland, fordi jeg skrev særoppgave om ham i tredje gym. Jeg skrev mest om romanen «Gift». Den handler om Abraham Knorr Løvdahl som går på latinskole med sin lille venn Marius, har en velstående, kald, streng far, og en mor som prøver å leve ut det livet har å by på. Overfladisk er boken en kritikk av borgerskapet og av latinerskolen. Jeg syntes også den handlet om en indre reise i Abraham. En tredjedel uti boken dør lille Marius, og med det dør uskylden og evnen til vennskap og empati i Abraham. To tredjedeler uti boken tar den opprørske og «sanne» moren livet av seg. Med det dør varmen, selvstendigheten og æren i Abraham. Særlig de to sidene med hennes funderinger før hun drukner seg og det uekte barnet hun bærer gjorde inntrykk på meg da jeg var 18. For første (og foreløpig siste) gang fikk jeg lyst til å tegne, og jeg tegnet morens mot på en side i særoppgaven. I bokens siste tredjedel blir Abraham stadig flinkere på skolen og mer lik sin far. Kielland sa selv at Abraham var den personen han selv alltid fryktet å bli. Min norsklærer hadde aldri sett en slik psykologiserende analyse av «Gift», men det holdt visst 🙂

Kielland skrev mange, vakre bøker, for eksempel «Garman og Worse». Jeg liker særlig hans noveller. Det er korte og presise tekster, der situasjonene er pregnante: Alt som sies og gjøres betyr mye mer enn akkurat det uttalte. Jeg irriterer meg ofte over bøker som har mye ytre handling, og der alt er åpent uttalt. Og det er alt som foregår. Hos Kielland foregår det tilsynelatende lite, for eksempel i borgerlige middagsselskaper. Men når man dekoder replikkene og beskrivelsene, folder det seg ut mye mer. Kiellands stil gjorde ham til en av «de fire store» i norsk litteratur.

Kielland skrev skjønnlitteratur i noen år. Deretter beskrev han det som at hans dikteråre tørket ut, og han ble embedsmann de siste årene av sitt liv.

Jeg (44), Berit Solli, er fra Oslo, og har blogget siden 2009. Jeg blogger her om en lest bok i uken. Jeg leser alle typer bøker. Se under "Anbefaler" for bøkene jeg liker best. I tillegg til vanlig skjønnlitteratur, liker jeg å lese bøker relatert til der jeg befinner meg, eks fra et land, eller bøker der jeg tester ut å gjøre noe, eks en bok om å rydde. Jeg har hovedfag historie og en master fra BI, er samboer i kanten av Østmarka i Oslo, og jobber med kommunikasjon.

Tagged with: , , ,
Publisert i Faglitteratur
2 comments on “«Engel i Paris» av Elin Husebø
  1. […] på videregående. Jeg har tidligere blogget om mitt forhold til Kielland i bokanmeldelsen av Elin Husebøs «Engel i Paris». I «Gift» ble jeg særlig fascinert av moren til Abraham, som sto for sannhet, […]

    Lik

  2. […] videregående. Jeg har tidligere blogget om mitt forhold til Kielland i bokanmeldelsen av Elin Husebøs «Engel i Paris». I «Gift» ble jeg særlig fascinert av moren til Abraham, som sto for sannhet, […]

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s